Godt nytt år!

Endelig fikk jeg komme ut til Kjærsund, og jeg fikk løpe løs og allting! Men jeg gadd ikke å løpe så langt, akkurat, for jeg bar all maten vår og kaffen til Gro, så jeg var på jobb og var veldig flink. Også øvde vi litt på at Gro skulle rope på meg, og da må hun gi meg godbit når jeg kommer, og e...

Skikkelig skummel "elg" i sporet!

Siden det var lenge siden vi gikk spor sist, og fordi det er så moro å gå spor i snøen, dro vi ut i Mossemarka i formiddag. Jeg la et ganske langt spor, og etter en liten tur fikk Tinka på seg sporsele, sporline og det fine dekkenet. Og hei hvor det gikk. Det var så moro å komme i gang at hun fre...

Vannrette snøbyger!

Kort tur til Nes i vind og snø. Tinka likte verken vinden eller hestene vi måtte forbi, men sa tusen takk til å løpe litt løs! Vannet var så lavt at vi kom oss ut til Flantorsk, det lille skjæret ved Fuglevik, uten å bli våte på bein og labber. Overkroppen var det verre med; det blåsteskikkelig f...

Skummende (h)juledagstur

Fordelen med å ha hund i jula, er at rådene om å gå seg en tur innimellom all julematen, blir veldig lette å følge. Hunden kan jo dessuten ikke være med i alle familieselskaper, så man må pent sørge for at den har fått noen reale vandringer og er såpass sliten at den ikke bryr seg om at man går s...

Dagslys!

Selv i disse rette-tentamen-og-handle-julegaver-tider må man sørge for at den stakkars, lille hunden får noen reale turer. I forrige uke var pappa snill og tok med Tinka på noen turer, og jeg dro henne med i Rambergløypa torsdag ettermiddag. Tur i mørket falt ikke i smak, enda det fremdeles var d...
Tinka på tur

Tinka på tur

40, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 40 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits