Om noen år vil du nok le av det...

Jeg har et lite arsenal av kåseri-liknende tekster om ulike sider ved livet med hund, og de må jo brukes til noe fornuftig! Kanskje blir de til trøst for ferske hundeeiere - jeg vet at jeg selv ville likt å lese om andres ikke helt perfekte opplevelser med hunden da jeg strevde som verst. Hå...

Slagsauer og andre skrekkøgler

De som har lest denne bloggen en stund, har nok fått med seg at Tinka er redd for sau. Følgende tekst er et kåseri om fordeler og ulemper ved å ha en saueren hund. SLAGSAUER OG ANDRE SKREKKØGLER "Mine gårdsdyr setter pris på at du har hunden din i bånd." Dette står på et skilt la...

Kult med besøk!

Heisann, Tinka her! (Ikke på bildet, da, for det er jo Raja som er den aller beste venninna mi i hele verden og den første hunden jeg ble kjent med da jeg kom til Gro og jeg bare var ni uker.) Det er skikkelig kult når Raja eller Fenrik er hos oss, og aller best når de skal sove over. Ikke b...

Kennel "Logrende haler"!

Hva er bedre enn en logrende hale foran seg på stien? To logrende haler, naturligvis! Vi har utvidet flokken med Raja denne helga, og i dag har vi vært en runde rundt Årvoldtangen. Det er ikke distriktets lengste rundttur, akkurat, men vi ble slitne likevel, alle tre. Jeg kjøpte en såkalt hanefot...

Tinka på Oslo-tur!

Kort oppsummert Oslo-tur: Jeg tryner på vei til toget og skrubber opp håndflatene, vi hiver oss på toget fordi jeg tror vi er sent ute, finner et bra sete, prøver å oppnå øyekontakt med konduktøren for å kjøpe billett, hun smiler tilbake, nikker og haster videre, og dermed kommer vi oss gratis ti...
Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits