Mini-ekspedisjon

I dag skulle jeg endelig få somla meg til å finne den stien som går mellom Ødegårdsletta og Brønnerød. Yr meldte sol mellom ti og ett, og halv elleve parkerte vi bilen og la i vei.Før vi rakk å ta av fra veien, hadde vi sett ekorn, sauer, dådyr (i innhegning) og harespor, og Tinka hadde hatt et p...

Med bitemerker i skituppene...

Når Jeløy har tatt den hvite vinterkåpen på ogalle lyder blir dumpe og duse, da gjelder det å benytte anledningen. Fram med skia, ut på jordet! Etter et par dager med snøfall og minusgrader, lå det nok snø til å komme seg fram både her og der med ski, og fredag syntes jeg det var på tide å venne ...

Gatelangs i møkkavær

Verken Tinka eller jeg er spesielt glade i møkkavær. Når det sludder vannrett, stopper Tinka gjerne under verandataket og prøver å nekte for at hun egentlig er skikkelig tissetrengt. Er vinden sterk, trekker hun som bare rakker'n for å komme fort hjem. Plaskregner det, så rister hun seg til stadi...

Ingenting er som slitne, lykkelige hunder!

Sola skinner, og jeg ser Skrimfjella fra vinduet. Selv om vi begge fremdeles er litt slitne etter gårsdagens stunt til Kjellandsvik, må vi jo ut, men kanskje en litt kort tur? Jeg ringer Anita, som er med på notene, og litt før halv tolv er vi i Mossemarka. Raja har fått på gps'en og løper sin ve...

Stifinner Johansson til tjeneste!

Noen turer er litt mer slitsomme enn andre. Noen ganger føles den varme dusjen herligere enn ellers. Noen ganger er kosebukse, hettegenser og sofa litt mer fortjent enn andre ganger. For eksempel når man har gått på gamle og nye stier halve dagen og rundt halve Jeløy. Men jeg hadde liksom bestemt...
Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits