hits

Lofotens strender og fiskevær

Etter Senja var det Lofoten som stod for tur på det som skulle bli en real øyhopper-ferie i nord!


Ferga fra Gryllefjord til Andøya skal visstnok være helt fantastisk. I sol. Vi hadde tunge, grå skyer fulle av regn, og det sjøet nok til at jeg var glad for colaen jeg hadde kjøpt. Dessuten var vi litt lei oss for å forlate Senja. Det at vi hadde besøkt Senja først, gjorde også at vi, urettferdig nok, tok Andøya som ren transportetappe. Været var stadig ikke noe å skrive hjem om, og selv om vi så mye vakker natur, fristet det ikke å stoppe og telte i regnværet. Dagen etter ankom vi Svolvær i like grått vær, men vi stoppet likevel. Hundene skulle luftes, og vi ble tipset om en lett tilgjengelig topp på et pr hundre meters høyde. Tjeldbergtinden. Utsikten skulle være fantastisk, og vi så både Kabelvåg og Svolvær før en skvadron med nokså velvoksne tåkedotter kom svevende og gjorde slutt på moroa. Knær og "gå bak!"-kommando fikk kjørt seg igjen, og Fenrik var en smule fornærmet fordi han ble avbrutt i fuglejakta.

Vigdis beundrer utsikten og tåkedottene!

Etter turen måtte vi finne et sted å overnatte, og siden vi hadde fått sansen for fricamping på tilrettelagte strender, lot vi oss friste av Hov camping på Gimsøya. Tenk at sånne steder fins! Grønne gressletter, omgitt av duftende blomsterenger og kritthvite sandstrender, med utsiktstopp like bak og grei avstand til en diger tumleplass full av fiskevær og taggete tinder.

Hov.

Oppdatering av turdagbok i midnattssol - og litt-etter-midnatt-sol...

Det luktet smørblomster og hundekjeks over hele Lofoten!

Toppen Hoven ligger bare en snau times tur fra stranda på Hov, og vi gikk dit for å nyte midnattssola, men ble snytt fordi tåka kom sigende igjen. Men det ble noen fine bilder fordet! Tinka syntes lite om sånne sene kveldsturer og var lykkelig over å kunne krype inn i teltet.

Mye morsommere å leke enn å gå langtur sent på kvelden!

Vi brukte en hel dag på å leke turister i Svolvær og Henningsvær, handla litt, fotograferte tørrfiskhjeller og spiste fiskeburger på Klatrekaféen i Henningsvær. Hundene fikk være med på bytur i Henningsvær, og Fenrik oppdaget at det går helt strålende å ta stand på duer også. En meget allsidig fuglehund, med andre ord. Tinka var mer opptatt av å beskytte og gjete flokken, skjønt hun hadde nok gladelig jaget de duene som kompisen sporet opp. De to er jammen jaktlaget sitt! Uansett ble de mer og mer sammensveiset i løpet av turen. Tinka våkna gjerne tidligst og satt utafor teltet til Vigdis og Fenrik og venta på kameraten. Det gikk ikke nødvendigvis lydløst for seg, for når Tinka syntes hun hadde venta lenge nok, lirte hun av seg både knistring og piping og et og annet bjeff. Da våkna Fenrik inni teltet og krøp ut under teltduken så fort han fikk sjansen. Deretter var det leking. Tinka begynner gjerne leken med å pirke borti Fenrik med labben, mens Fenrik inviterer til lek ved å ligge helt stille i gresset og så hive seg over "byttet". Først ligger den ene i bakken med beina i været, noen sekunder etter er det den andres tur, og plutselig ligger begge på ryggen og kosetygger på hverandre. Og har den ene funnet en pinne, ligger den andre molefunken litt bortenfor og stirrer lengselsfullt på pinnen, helt til pinnen blir forlatt - da er den andre straks på pletten. Det har vært moro å observere dem og se hvordan de i løpet av de tre ukene på tur ble mer og mer sammensveisa, ble bedre kjent og så ut til å få større respekt for hverandre.
           
Svolvær lå tidvis i skyer mens vi var der, så Svolværgeita er jeg usikker på om jeg klarte å skimte. Men vi skimtet mye annet. Et koselig torg, massevis av restauranter, diverse firmaer som sendte folk ut på eventyr i ribb og på havfiske. Neste stopp var Henningsvær. Vi var innom Klatrekaféen der og spiste fiskeburger og kjøpte Haddock- luer og -pannebånd før vi henta hundene og tok dem med på fiskeværtur. Henningsvær var veldig koselig. Ikke altfor mange turister, og selv om det tydeligvis bor en del folk der, hadde været beholdt mye av sjarmen. Jeg likte meg ordentlig godt der.
          
Fra butikken i Klatrekaféen.                       Tinka i Henningsvær.

Henningsvær

Klatrekaféen, hvor man får kjøpt mat, kaffe, kanelboller og fine luer og pannebånd, blant annet.
Haddock-hodeplaggene blir laget i Nepal og solgt i Lofoten!

I Henningsvær var det mange veggmalerier.

Et annet fiskevær vi var innom, var Sakrisøy. Der landet vi pent på Anitas fiskemat, spiste nok en fiskeburger, med utsikt, og gikk på fotosafari mellom tørrfisk, hjeller og gule hus. Sakrisøy var veldig idyllisk, og i motsetning til Reine var det ikke fullstappa med turister. Reine endte vi opp med å kjøre forbi, etter å ha lett etter parkeringsplass en god stund. Stedet er vakkert og idyllisk på alle bilder, men de bildene er gjerne tatt uten alle turistene i bakgrunnen. Isteden kjørte vi til Å og gikk litt med hundene der. Lofoten ble altså ikke de store toppturene, men det kan vi gjøre en annen gang. Jeg var dessuten lykkelig over å få med meg vikingmuseet på Borg - Lofotr! En time før stengetid jogget jeg inn, kjøpte billett og strente opp i langhuset. Der ble jeg mottatt av lun varme fra ildsteder, lukt av nytjæret tre og store rom som viste hverdag, verksteder, gildesal og mytologi. Jeg soste rundt der inne mens Vigdis tok seg av hundene, og kom ut med et stort glis, fikk jeg høre. Et besøk på Lofotr anbefales for alle som er interesserte i viking-historie!
        
Fra Lofotr vikingmuseum. 

Jeg kan se hva du spiste til frokost!

Lofoten er tørrfisk, hjeller, små øyer, broer, høye, takkete fjell, frodige enger, hvite sandstrender og mage turister. Da vi overnattet på Skagen camping på Flakstad-stranda den aller siste natta i Lofoten, var vi fulle av inntrykk og lurte litt på hvor vi skulle ta pause og fordøye alt sammen. Valget falt på Værøy. Jeg stod en stund på dekk og så Lofotveggen fjerne seg, og fordøyde i alle fall noen av inntrykkene. Fergeturen til Værøy tok ca en time, det var sol og blå himmel, og snart så vi flere øyer i motsatt retning av Lofoten. Værøy.

På seightseeing i Lofoten.

Langhuset på Borg.

Lek på Flakstad-stranda. Det var tydeligvis helt herlig å få lange ut!

Hjeller.

Å, helt ytterst i Lofoten.

Farvel, Lofoten!
Takk for turen så langt!

2 kommentarer

Laila MA - Rundt Ekvator

02.08.2018 kl.09:52

Flott tur dere hadde der og mange fine bilder du har tatt :)

Tinka på tur

04.08.2018 kl.13:40

Laila MA: Takk for det! Turen var virkelig kjempefin, det er jo så mye flott å se nordover!

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

43, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv