Tinka på tur

Nå har jeg blitt veldig vant til å være i kano, og veldig flink også. Likevel er nok Fenrik aller mest vant til den, for han kan både stå med forlabbene i baugen og legge seg helt ned med hodet på bagen til Vigdis. Jeg må bare sitte, ellers får vi slagside, sier Gro.

Nå hadde det blitt enda mer slagside hvis Gro skulle ha stått på alle fire og lent seg på rekka, men det gjør hun altså ikke. Hun sitter litt bak og litt foran og padler, og jeg kunne godt tenke meg å se litt nærmere på den dingsen hun plasker i vannet med. Alt som plasker i vannet bør jo hentes av en hund, spør du meg. Men jeg får ikke lov til å lukte på vannliljene, engang, for det er litt ustødig i en sånn kano. Jeg var litt redd første gangen vi skulle uti, men Fenrik er veldig modig, enda han er så ung, og han satte seg ned og var kjemperolig, så da turde jeg også. Dessuten er det jo ikke godt å si hvordan de hadde klart seg uten sjefsvakthunden! Derfor måtte jeg bli med. Den andre gangen vi padlet var på søndag, og da jumpet jeg ombord med en gang, så nå er jeg fast matros med redningsvest og sjømannspensjon.

Det er mye spennende å se på når man sitter midt i kanoen og er vaktmatros. Noen steder sitter det folk på land, noen ganger kjører de forbi i båter, og da blir det bølger. Jeg er nok ikke så veldig glad i sånne bølger, akkurat. Også er det fine blomster i vannet, og vi padlet gjennom et trangt sund som het Nåløyet, og da vi kom gjennom det, kunne vi se til Kjærsundtangen hvor vi pleier å være. Vi hadde matpausen på et veldig fint sted, og jeg fikk svømme etter pinner. Fenrik er ikke så interessert i det, for han vil helst snuse etter fugler. Siden jeg var så våt, la jeg meg på teppet til Gro og med labben min på foten til Vigdis, og da strødde de ut pølser til meg og Fenrik. Vi har det ganske fint på tur, altså, og jeg fikk dessuten jordbær, for det liker jeg, men ikke Fenrik. Jeg liker nesten alt, jeg. Etter at vi hadde sittet på land veldig lenge, padlet vi videre, og da kom vi forbi flere fine landingsplasser hvor vi kan spise matpakken en annen gang.

Da vi hadde padlet ganske lenge og jeg hadde holdt vakt og vært kjemperolig og flink hele tiden, ble jeg veldig sliten. Varmt var det også, men jeg hoppet ikke uti fordet. Jeg holdt vakt i bilen på vei hjem også, men da vi kom hjem til sofakroken, da sov jeg godt. Her er noen flere bilder av Fenrik og meg på tur. Voff!

Fenrik liker godt å se på utsikten.

Jeg liker nok best å hente pinner i vannet.

Her prøver Gro å finne ut hvor vi er, og jeg hjelper til.

Her lurer nok Fenrik på om han skal ta fra meg pinnen når jeg kommer opp, men det turde han ikke, for da blir jeg skikkelig sinna!

Gro vasker føttene på padleturen, enda jeg ikke fikk lov til det. Urettferdig, altså! Voff!
Takk for turen!