Tinka på tur

"Jag är lyyyck'lig, jag är lyyyck'lig!" hørte jeg fra den andre enden av telefonlinja. Displayet viste Vigdis, og hun var lykkelig fordi hun hadde kjøpt seg kano. Ja, også lurte hun på om Tinka og jeg hadde lyst til å være med på første tur. Naturligvis hadde vi det! Jeg stilte med sjørøverflagg og kaptein Sabeltann-hatt (helt normal utrustning for enslige damer i begynnelsen av 40-åra!), men lot den kule sjørøver-kruttlappistolen ligge hjemme. Tross alt. Vi tok sikte på Blixøya i Vansjø, parkerte og fikk doningen ned fra takgrinda på Petra Outlander, som lurte litt på hva vi egentlig mente med å stroppe en tung kano på taket hennes så hun liknet et hjulbeint amfibium med baugspyd.

Kanoen ble sjøsatt, eller sivsatt, ettersom vi måtte gjennom mye siv og mange vannliljer før vi var i smult farvann mellom Vansjøs mange holmer og øyer. Fenrik var raskt oppi, enda han aldri hadde vært i kano før, mens Tinka som vanlig var en anelse mer skeptisk. Omsider kom hun seg om bord, og selv om hun måtte kommanderes i sitt en del ganger, så forholdt hun seg rolig under hele turen. Fenrik også. Vi hadde vel begge tenkt at det kom til å bli mye vanskeligere, men de bekymringene kunne vi spart oss. Hundene oppførte seg strålende og prøvde ikke engang å jumpe over bord når vi padlet forbi landkrabber med hund! Fenrik la seg til og med ned fra tid til annen, med hodet hvilende på midtsetet! Tinka holdt trofast vakt, stort sett sittende.

Vansjø er full av små holmer, øyer og skjær med de rareste navn, og vi padlet forbi Flåtastan og Grannestein før vi smøg oss inn gjennom den trange Båtålen, hvor vi inntok en bedre lunsj og Tinka kjefta på folk og båter og en trestamme som hadde falt ned og lå med toppen rett mot henne. Innimellom tigget hun vafler, og like før avreise fikk hun bade litt. Fenrik benyttet også tida til å tigge, men han sørget også for å få ekstra mye kos, samt undersøke sivet ganske nøye. Tinka ble omsider også rolig og stjal teppet til kameraten, mens hun innyndet seg hos tante Vigdis! Fenrik var førstemann i kanoen og ventet pertentlig da vi pakket sammen for å dra videre, mens Tinka nølte, men kom seg om bord til slutt. Dermed stod flere morsomme navn for tur; vi rundet Mortestein før vi gjorde hardt styrbord og gled inn Sundakjeften før vi passerte Driter'n og Abbor'n, holdt hardt styrbord igjen og møtte på den lille øya Vaktmesteren midt mellom Blixøya og Tømmerøya. Vi kom inn i nok et trangt sund før vi igjen manøvrerte farkosten i styrbord retning og kom oss gjennom et belte med siv og vannliljer før vi var ved utgangspunktet.

Vi var langtfra de eneste som valgte Vansjø denne varme dagen. Folk lå strødd utover svabergene, mange badet, og alle hilste og var blide. Langt bedre å tilbringe dagen på vannet enn i skogen, og det var jammen bra for oss at Vigdis kjøpte seg kano! Så fint som hundene oppførte seg i den, får vi nok være med på flere turer, og vi gleder oss!

Takk for turen!