hits

Dobbel hundehelg!


Det går unna når man spenner en breton og en grandboxerelgschæf i trekkseler foran seg og presenterer dem for stien rundt Våler varde! Om vi satte verdensrekord rundt varden, er jeg usikker på, men ny pers ble det i hvert fall. Og litt ømme knær og et ørlite gnagsår på hofta hvis jeg kjenner ekstra godt etter og overdriver litt. For egentlig er det bare moro. Slitne ble de også, og holdt seg stille innendørs.

Fenrik var hos oss fra torsdag til søndag, og Tinka var overlykkelig over å få bestekompisen på besøk. Enda bedre ble det da Anita og Raja ville være med oss på turer. For at Anita skulle orke å henge på, tok hun Fenrik, for Raja trekker ikke noe særlig lenger. Dermed fikk vi omtrent lik fart opp bakkene mot Ramberg og rundt Fuglevik dagen etter, og i Mossemarka på søndag. Det var bare lørdag vi var overlatt til oss selv, og det gikk veldig bra.

Å ha to hunder, er en liten overgang når man er vant til én. Når det er sagt, så synes jeg det er gøy å få dem til å fungere sammen, både inne og på tur, og ikke minst på lufterunder, når bretonen tar stand på gjessene på stranda og grandboxerelgschæfen har fått ferten av pus under grantre i motsatt retning. Da gjelder det å holde dem stramt og ikke gi seg. Fra tid til annen gikk de ordentlig pent, faktisk, skjønt jeg fikk en del trening av tricepser og kjernemuskulatur. Bikkjene syntes visst jeg trengte det... Men inne var de rolige og lå konsekvent på hverandres senger. Da Fenrik tok Tinkas sofahjørne, lurte hun litt på hvordan hun skulle takle det, og hun hentet både sko og sokker og la dem rett foran snuta på kameraten, muligens for å friste ham over evne og på den måten narre ham ned fra sofaen. Dessverre for Tinka er Fenrik svært kosete og skjønte ikke helt hva han skulle med sokkene. Han ville mye heller strykes på magen og brystet! Tinka fikk til slutt hjørnet sitt, men hoppet raskt ned fordi Fenrik lå i motsatt hjørne, og det ble både for nært og for langt unna normalen. Vanligvis skal det ikke mer til enn en ørliten ommøblering for å sette henne fullstendig ut; å bo sammen med en annen hund i fire dager, er mental øvelse så god som noen! Fenrik fikk også oppleve noe nytt - pianomusikk. Jeg spilte en kveld, og det syntes han var rare greier. Han kom bort og snuste og lyttet og lurte på hvor i alle landsens pannekaker den lyden kom fra, før han fant ut at det ikke var farlig. Da krøp han opp i Tinkas sofahjørne igjen og lå øyensynlig og koste seg med musikken.

For min del var det å organisere to bånd og to hundeposer og to matskåler, litt av en overgang. Man må trene på sånt også. Dessuten er det skikkelig festlig å stappe to hunder i badebalja etter tur fordi den ene elsker gjørmebading og den andre liker å vri seg i alt mulig. Men jeg var staest, og bikkjene ble rene! En annen ting er at Fenrik er nokså urolig om nettene. Natt til fredag endte jeg opp med en breton i armkroken og en sammenkrøllet kaosblanding ved føttene. Var litt trøtt på jobben på fredag og måtte synge høyt i bilen hjem for å ikke sovne bak rattet... Dermed ble det hundeforbud i senga de neste nettene. Tinka var tydeligvis nervøs for at forbudet skulle gjelde også etter at Fenrik hadde dratt hjem, for i natt smøg hun seg lydløst opp og la seg forsiktig tilrette bak knærne mine, og jeg oppdaget henne ikke før vekkerklokka ringte! 

Takk for fine turer i helgen!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv