hits

En luggum påskeferie


Gjendevannet bader i sol foran oss, og scooterløypa går midt på vannet med Besseggen og Knutshø på hver sin side. Ruvende, snøkledde fjellvegger ønsker god påske. Like ved Gjendesheim ligger de to passasjerbåtene i vinteropplag og gleder seg til isen går, og vi nyter utsikten bak to hunder som trekker i vei bortover vannet. "Hvor er alle folka?" spør Vigdis. På Sjusjøen, regner vi med. Helt greit, for vi har Gjende nesten for oss selv. Av dem vi møter, har flesteparten enten hund eller pulk. Det er barnefamilier, kule og fargerike hipstere, eldre par, yngre par, folk som går alene og større flokker. Treningsfantomene i trikot med ørten par ski og dårlig tid, de er et annet sted. Vi smiler, samler fregner og følger det kvistede scootersporet mot Leirungsdalen og drikker kakao ved en bitteliten nødbu som er nokså nyoppusset, men såpass trekkfull at den er full av snø inni. Vi flirer litt av det og er enige om å ikke tilbringe natta der! Innover Leirungsdalen går det radig. Fenrik koser seg i teten, og så lenge Tinka har kameraten foran seg, trekker hun som en heltinne. I bratte bakker kjører vi foran, men da legger Tinka seg bare ned bak meg, for hun må jo passe på at Fenrik og Vigdis følger på. Ligger vi bak dem i nedoverbakker, trekker hun så voldsomt at jeg mister kontrollen fullstendig, og det blir noen knall og fall. I en ekstra herlig utforbakke slipper vi begge bikkjene, og jeg klarer å kjøre fortere enn dem. Vigdis kjører bak og ler av de firbeinte som løper om kapp i rasende fart etter meg. Nederst i bakken samler jeg dem sammen, og vi venter på Vigdis, som holder en noe mer elegant stil enn meg nedover. Ikke hyler hun heller. Jeg har visst litt å jobbe med, selv om høyfjellet vinterstid er langt fra så vanskelig som jeg hadde forestilt meg.

Vigdis bruker ikke lang tid på å overtale meg til å bli med til fjells i påska. Vi leier en hytte ved Randsverk, ikke så langt fra Lemonsjøen, gjennom Vågå fjellstyre. Hytta er super; den ligger ved veien, har ny vedovn, strøm og masse snø på utsiden. Sannsynligvis en gammel seter. Den er full av sjarm, og det er noe meditativt i det å bo enkelt. Våkne, fyre opp, koke kaffe, smelte snø, pakke og dra på tur, fyre opp på ny når man kommer hjem, smelte mer snø, lage mat og spille yatzy. Tilværelsen går i en sakte rytme, bortsett fra når man er nødt til å ta en tur ut på utedoen i minus tjue! Men selv neglesprett på utedoen har sin sjarm, i hvert fall når man vet at en varm dusj venter om få dager. Vurderer å kjøpe et bærbart isoporsete!

Vi får fire flotte turer. Først prøver vi området ved Lemonsjøen, men der er det litt vel folksomt etter vår smak. Mange barnefamilier, drøssevis av bikkjer. Fine løyper, men begge hundene våre passer best i løyper uten kø. Derfor parkerer vi på Bessheim langfredag og går over Øvre Sjodalsvannet, mot Maurvangen, krysser veien over Valdresflya og går på østsiden av Gjendehø før vi tar en pause ved Gjendesheim og går tilbake til Bessheim over Gjendehalsen. Påskeaften står Gjendevannet for tur, ned Leirungsdalen og tilbake til Gjendesheim. Hundene storkoser seg, trekker og ruller seg i snøen og er gode og slitne hver kveld. Fenrik er lederhund, til Tinkas gremmelse, og han markerer på nesten alle kvistene langs løypa. "Sjekk her, alle tisper - Casanova er i traktene!" Tinka påtar seg jobben med å jage vekk alle hunder vi treffer, uansett kjønn. Hvis vi blir stående og prate, kan hun gjerne hilse, men passeringer skjer sjelden lydløst. Mot slutten av hver tur er hun så sliten at hun lyder både høyre- og plasskommando og blir naturligvis skamrost, uten at det sitter til neste tur. Da er det på'n igjen, med å stoppe helt opp hver gang det kommer en hund imot, få henne over på høyre side (plass) og gå forbi, legge seg ned og vente på Fenrik. Når Fenrik er i gang igjen, skal hun helst opp på siden av ham, og det går fort når de trekker begge to!

Alle påskeferier må ta slutt, selv de som tilbringes i ein luggum stuggu i Vågå. Første påskedag vasker vi oss ut, tar en kjapp tur fram og tilbake på Gjendevannet, suser forbi fire sprekinger med pulk og høster litt misunnelige blikk. En av dem lurer på om han kan få sitte på. Dermed er det tilbake over Valdresflya, nedover og nedover, helt til alle fjellene er byttet ut med kø over Steinsletta og endelig hjemme. Vi har enda en dag igjen av ferien, og for min del betyr det å pakke ut og vaske klær, mens Tinka nyter sitt påske-otium på reinskinnet i sola. Lurer på om jeg ikke skal ta med meg neste kaffekopp og sette meg ut til henne. Virker som en fin måte å avslutte en herlig ferie på.

Gjende.

Verdens beste Fenrik!

Litt sliten Tinka på favorittplassen foran vedovnen.

Takk for påsketuren!

#påsketur #hund #jotunheimen #randsverk #gjende #påskefjellet #fjelltur #friluftsliv 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv