hits

Morsdagspresang fra hunden


Hei sveis, dette er Tinka! Siden det er morsdag tar jeg over skrivingen, så Gro får hvile seg litt med en kaffekopp. Det trenger hun sikkert. Men jammen fikk hun fin presang i dag; Raja og Fenrik og jeg tok med oss menneskene våre på lang tur i Våler, og det var veldig hyggelig og mye snø, og litt mat. Det var såpass lite til oss hundene at jeg rett og slett måtte stjele en stor bit, og det klarte jeg fordi tante Vigdis skulle sende en rislapp til tante Anita, også trodde hun ikke at jeg var så kjapp, men det var jeg faktisk, og rislapper er veldig godt. Gro og Anita holdt på å le seg skakke, men dessverre lærte tante Vigdis av det, for det gikk ikke da jeg prøvde en gang til. Heldigvis fikk jeg noen middagsrester i stad, og det var deilig reinsdyrskav. Forresten har Gro fått en bok av meg også, som hun kjøpte selv, for det var i bokhandelen inne på senteret hvor hunder ikke kan være med, bare at jeg har vært der en gang da jeg skulle prøve en sele. Boka handlet om en dame som driver med hundekjøring og den heter "Vinterdans", men jeg håper ikke den setter noen griller i hodet til Gro, for jeg har ikke lyst til å løpe sånn som noen hunder gjør på tv. De halser av gårde mens de trekker en slede etter seg med et menneske oppå, og hver gang jeg ser dem, hopper jeg opp til tv'n og kjefter ordentlig på dem, for de kan bare se til å dra seg ut av stua mi! Her er det nemlig jeg som bestemmer, og jeg vil ikke ha besøk av fremmede hunder som løper!

Fenrik og jeg lekte masse på turen, og det var så lenge siden sist! To uker, faktisk, og selv om jeg gikk tur med Raja på torsdag, var det kjempefint å treffe henne også. Jeg må passe på, bare, for både Fenrik og Raja liker å løpe lange runder, og jeg vil jo helst at alle skal være samlet hele tiden, og særlig bør Raja være hos oss. Dessuten liker jeg ikke at Raja leker med Fenrik, for han er min. Jeg tror ikke at Fenrik og Raja skjønner denne ordningen, egentlig, for de gjør slett ikke sånn som jeg vil, og da må jeg jo kjefte litt på dem. Men når vi har løpt lenge nok, da gidder jeg ikke å kjefte mer, for da er jeg sliten og går sammen med menneskene. Forresten får jeg kjeft jeg også når jeg hiver meg over Raja, og det synes jeg at Gro kan slutte med, for Raja sier fra helt selv. Hun er veldig sprek om dagen, så hun løper og løper og lar seg ikke pille på snuten og bare stopper når jeg har forberedt den velkomsten. Hun er ganske lur. Raja har faktisk funnet ut at når jeg har gjort noe bra og får godbit, da kan hun bare komme bort til Gro, så får hun også godbit, uten å ha fortjent den, men det er helt greit for meg. Fenrik har ikke skjønt det ennå.

Raja har et sår på den ene labben sin, så hun fikk låne en av potesokkene mine, og jeg så at hun liker dem like dårlig som meg. Potesokker er noe herk, for man mister jo helt føling med underlaget, men det er fint å ikke få så mye snø inni potene, da. Da Gro skulle ta den på henne, fikk hun både sårpulver og snø i kaffekoppen sin, for Raja var ikke helt enig i at det var en god idé. Dessuten hadde alle menneskene våre kastet godbiter i snøen til oss, som vi måtte snuse opp og spise, så Raja ville heller gjøre det enn å ta på sokken. De godbitene lå veldig dypt nede i snøen, og det var derfor jeg tok den rislappen helt på eget initiativ, som det heter. Men bortsett fra det, synes jeg at dette var en super tur! Vi fikk Anita og Vigdis og Gro ut fra stien også, for de skulle ta en snarvei, og da viste jeg dem hvor de skulle gå. Vigdis sa at de kunne følge en annen sti, og da bare nikket Anita og sa ja og ha, og så gikk hun etter meg isteden, og Gro bare lo, for sånn gjør Anita ganske ofte, og det er litt gøy når vi får dem ut i villeste skauen! Men så fant de fram ut til den stien vi pleier å gå på, og derfra gikk vi til bilene. Etterpå kjørte vi innom mormor og morfar, og der fikk jeg en tyggepinne av mormor, for det pleier jeg alltid å få. Fortsatt god søndag! Voff!

Takk for turen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv