hits

Matmor på husmorferie!


Pakkeliste for fredag:

  • Turutstyr til en helg på vinterfjellet, pluss dertil hørende lesestoff, skrivesaker, rødvin og blåbærsyltetøy. Skibag pålydende 2 meter, med ski, staver og skismøring.
  • Ballkjole og parykk til balkongscenen fra "Romeo og Julie", som jeg i et svakt øyeblikk sa ja til å framføre sammen med luttspillende kollega Tord, og som jeg håper skapte litt liv på skolen i anledning "kjærlighetsuka". Mulig elevene fikk den endelige bekreftelsen på at det har rabla for læreren, særlig siden jeg insisterte på å undervise i ballkjole mellom de to forestillingene.
  • Turklær til timen med valgfag friluftsliv, der planen var bål i jordekanten, kokkelering av pinnebrød med og uten gluten, i høyeste grad med sukker, spikking av pinner og steking av ovennevnte bakervarer. Planen ble hjertelig gjennomført, med verdens beste turgjeng!
  • Vanlig skolesekk med bøker og pennal.
  • Reisebur til Tinka.
  • Bag med mat og tyggebein og leker og tepper til selvsamme hund.

De to nederste kulepunktene ble hjemme, sammen med en litt fornærmet hund. Tinka skulle nemlig ikke være med, siden dette var en kollegatur og jeg tross alt hadde tenkt å være hyggelig turselskap. Jeg har det med å bli litt gretten når hunden er med på ski og gjør sitt beste for å spise opp skituppene, gjete alle andre skiløpere og angripe all møtende trafikk på fire bein. Altså måtte Tinka finne seg i å dra på ferie til mormor og morfar mens matmor koste seg med all snøen på Anitas hytte på Veggli.

På Veggli ble vi møtt av istapper, vakker stjernehimmel, en halvmeter snø på taket og massevis av kuldegrader. Isrosene blomstret på utedoen, og vi fyrte i ovnen og spiste middag og skravlet. Lørdag og søndag fikk vi akkurat passe lange turer i kaldt og strålende vær, og jeg filosoferte over tilværelsens ytterpunkter på toppen av utedoen; her spiller man Julie og skrider omkring iført ballkjole, blond parykk og rose den ene dagen, mens den neste befinner man seg på taket av en utedass iført snøskuffe og dunjakke. Godt å ha flere strenger å spille på!

Siden været var så kaldt og klart, var løypene litt trå, men det passet utmerket for en kronisk bakglatt mossing! Skiene mine er jo mest vant til tang, grus og granbar, stakkars, og de blir lettere sjokkskadd av silkeføre og blå swix. Nå fulgte jeg kollega Lillians råd og la på festesmøring, blått under og grønt over og hadde feste som aldri før. Riktignok ble jeg forbikjørt av Anita i alle nedoverbakkene, men det var det verd, og jeg koste meg. Bare meg selv og en lett haltende skiteknikk å passe på. Ingen intens grandboxerelgschæf som angriper skitupper og bråstopper midt i bakker (opp og ned!) for å vente på de som kommer bak. Konklusjonen på turen blir nok, til Tinkas gremmelse, at ski er best uten hund. Raja er muligens enig, for hun koste seg med ro i hytta, uten en halvgal venninne som bedriver utagerende gjeting og må ha oppmerksomhet fra reservemammaen sin hvert kvarter. Men det var hyggelig å komme hjem til den gale hunden likevel! Tross alt har hun jo sine kvaliteter; hun er rolig og snill inne, glad i folk og klarer å finne lua mi på få sekunder når jeg har mista den i snøen og hodelykta har konka. Joda, husmorferie er hyggelig, men sannelig er det kos å komme hjem til rutinen også! Særlig når rutinen har varm pels og verdens morsomste ører.


Anita og Raja tramper spor fra hytta fram til løypa.


Strålende fornøyd Raja på tur!


Jeg skaffet meg to nye venner på Veggli Fjellstue, i mangel på hund!

Jeg fikk faktisk en liten nuss på snuten av denne her. Omgjengelige geiter skal man ikke kimse av!

Raja har fått rype i neseborene og foretar grundig åstedsgransking.

Mens vi fjoller og tar bilder av utsikten.

Takk for turen!

#veggli #fjelltur #utpåtur #friluftsliv #rollag

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv