hits

Fine tur-bøker


Noen ganger er det fint å lese om andre som drar på tur. Litt lengre turer enn mine egne. Hvis jeg virkelig vil på eventyr, er det (etter min mening) ingen bok som slår "Ringenes herre", men jeg har ikke alltid behov for å lese om helter som redder verden. Noen ganger holder det med galninger som reiser verden rundt, går Baffin Island på ski, Norge på tvers, Grønland på kryss og hva de nå enn måtte finne på. Noen padler Mjøsa på langs i et badekar. Jeg drømmer ikke om å gjøre noe av dette, men det er gøy å lese om. Jeg tror ikke eventyrerne ønsker å få halve Norges befolkning i fotsporene sine heller, men de fleste av dem sier de vil inspirere folk til å komme seg ut. Det klarer de! Etter å ha lest "Baffin Babes" kjøpte jeg telt og overnattet i skogen til onkel, ble vekket litt før fem om morgenen av en syngende hegre og en hund som frøs så fælt at hun endte opp inni soveposen sammen med meg, og en time senere tok jeg et av de fineste bålbildene jeg har.

I "Baffin Babes" forteller de ulike jentene hver sine deler av boka, fra hvert sitt perspektiv. De deler både positive og negative ting, fysisk slit, uenigheter (og hvordan de ordner opp i dem!) og gledene ved å være lenge på tur. To av dem skriver kjempegodt og sørger virkelig for at man lever seg med på turen. Det holder for meg. Å fryse så til de grader, slite så vanvittig, har jeg ingen ønsker om. Men de inspirerte meg til å utforske på et plan som passer for meg! Uten ski på beina - man er da østfolding, for pokker! En annen som gikk på ski, var Truls Svendsen. Over Grønland. Med Cecilie Skog. Den dama er råtøff, samtidig som hun viser andre sider, både i bøker og i programmet "Tjukken og Lillemor". Men det var boka til Truls Svendsen som gjorde størst inntrykk av tv og skrevet ord. Kanskje fordi jeg var på fjellet den vinterferien jeg leste boka og følte meg akkurat som Truls: det svakeste leddet i gruppa. Dårlig på ski og med en hund som skulle trekke, gjete og jage skitupper på en gang. Den som virkelig måtte jobbe med seg sjøl, finne ut hvorfor en ble så sinna, gå i seg sjøl og bestemme seg for en annen strategi i morgen.

Et par ungjenter som har inspirert meg til å utfordre alle nevrosene mine, er Tonje Blomseth og Maria Grøntjernet (Villmarksjenta). Deres blogger og bøker har jeg slukt, rett og slett. Begge to er dønn ærlige om alt de er redde for, og alt de blir forbanna for, og det er befriende å lese om. De gir tips og formidler turglede, og jeg er imponert over at de våger å satse på en karriere innen friluftsliv. Jeg liker at folk som driver med friluftsliv på heltid viser at de også sliter, snubler og tryner i både bokstavelig og overført betydning, og stadig lærer noe nytt. De viser at alle må begynne et sted, og at alt går med litt øvelse. Ingen er verdensmester fra starten.

Dette er noen av tur-bøkene som har funnet veien til bokhylla mi de siste årene, og alle er av typen jeg leser flere ganger. Både fordi de er lettleste, og fordi det rett og slett er hyggelig å være med dem på tur! Håper noen blir inspirert av tipsene og får lyst til å lese. God tur!

"Baffin Babes 80 dager på ski i Arktis"  utgitt på Larsforlaget AS 2010 ISBN: 978-82-92708-22-4
"Truls over Grønland" utgitt på Gyldendal 2015 ISBN: 978-82-05477-62-9
"Drømmen om nord" utgitt på Cappelen Damm AS 2015 ISBN: 978-82-02-45262-9
"Villmarksjenta" utgitt på Pantagruel Forlag 2013 ISBN: 978-82-7900-598-8
"Villmarksjenta, Eventyrlandet, Fem drømmeturer i norsk natur" utgitt på Gyldendal ISBN: 978-82-05-48585-3

#turbøker #friluftsliv #villmarksjenta #baffinbabes 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv