hits

Helt fri, men ikke ved fot!


Endelig ble det en Kjærsundtur på meg! Det var litt kjedelig etter juleferien, for da begynte jo Gro på jobben sin igjen, og det var ingen turer der som jeg kunne være med på. Dessuten har hun hatt så mye å gjøre på kveldene at jeg har vært hos mormor og morfar tre dager på rad, og det er jo veldig hyggelig, men det var så glatt ute og så dårlig vær at ikke engang morfar hadde lyst til å gå lange turer. Derfor ble jeg veldig glad da det var helg og Gro tok fram sekken og laget kaffe. Vi parkerte et stykke unna gården, så vi måtte gå langs veien utover, men det er jo midt i skogen hvor det nesten bare er vi som kjører, så jeg kunne gå løs, til og med forbi innhegningen med de skumle sauene og dåhjortene på gården der Troll bor. Troll er en veldig hyggelig labrador, men han var ikke på gården sin akkurat da.

Når vi er på Kjærsund, pleier vi å gå rundt Tangen, og da går vi først langs veien og så til høyre langs kanten av et jorde som er veldig langt og hvor det ofte er rådyr, så der får ikke jeg være løs. Men i dag syntes Gro at vi skulle gå gjennom skogen isteden der det ikke er stier i det hele tatt, og når jeg har stukket av fra Gro, så er det i den skogen jeg har vært, så jeg er jo godt kjent der og kunne vise veien. Også fikk jeg lov å løpe løs, helt faktisk! Gro gikk og så seg rundt og løftet beina høyt i lyngen, mens jeg løp foran og viste hvor det var fint å gå, og det var jo overalt, så jeg hadde mye å vise! Jeg luktet mange rådyr, men jeg holdt meg sammen med Gro hele tiden og var veldig flink, og jeg hoppet over bekker og trestammer og kvisthauger og løp opp og ned bakker, og jeg tror nok dette var en av de fineste turene vi har hatt der ute. Til slutt kom vi ut på stien like ved Tangen, og der var det sol, så vi ble der en stund og spiste matpakken, og det var ordentlig margbein til meg. Jeg måtte passe litt på, for vi hørte en ravn som kanskje hadde lyst til å ta beinet mitt, også sang det i isen, og det er en nokså skummel lyd, synes jeg. Bortsett fra det, hørte vi ikke noenting, og jeg tror Gro likte at det var så stille og sola skinte. Hun satt i hvert fall i ro skikkelig lenge.

Mennesker fryser jo litt fortere enn oss hunder, så da Gro syntes det ble kaldt enda det var sol, så måtte vi gå. Jeg var ikke helt ferdig med beinet ennå, men jeg gjemte det godt sånn at jeg kan hente det neste gang vi er der ute, og hvis reven har tatt det, så kan han bare vente seg! På tilbakeveien traff vi Troll og pappaen hans, som er skogvokter, og vi lekte ganske mye, også fikk jeg snust overalt på eiendommen deres. De hadde mye spennende der, blant annet deilig rådyrvom som reven egentlig skulle få, og det er jo som å kaste perler for svin, synes jeg, men jeg klarte å spise en god slump før Gro kom løpende og sa nei. Dårlig gjort, altså. I det hele tatt har jeg spist ganske mye godt i skogen i dag, både rådyrmøkk og annen morsom møkk og margbein og godbit og den der vommen, også fikk jeg vom og hundemat til middag i stad.
Her er noen flere bilder som Gro tok på turen:

Midt inni skgen der det ikke er noen sti og jeg løp foran.

Å vri seg i snøen er noe av det beste i verden, og i dag gjorde jeg det mange ganger!

Sola kom mellom trærne og skinte på den bekken vi hoppet over.

Jeg løp og løp og hadde det kjempefint!

Ute på Tangen var det ordentlig fint i dag.

Gro ville absolutt ta bilde av en istapp. Mennesker er veldig rare.

Det er altfor tynn is her til at man kan gå på den, og dessuten sang isen flere steder, og det liker jeg ikke.

På vei hjem igjen.

Her er tre av dåhjortene til Troll.

Takk for turen! Voff!

#vansjø #villevakrevåler #utpåtur #hund #blandingshund #turiøstfold #friluftsliv

2 kommentarer

Ingrid Minde

06.01.2018 kl.21:58

Godt det finnes helger slik at man har tid til litt turer :)

Fine bilder :)

Tinka på tur

07.01.2018 kl.20:23

Ingrid Minde: Jepp! Det setter både hunder og folk pris på! :)

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv