hits

En hundetur


Juleferie er fint, for da er Gro hjemme, også blir det turer i marka uten bånd, og det står litt skog i stua vår. Jeg er veldig flink med sånn pynt, for jeg smaker aldri på noe av det og blåser egentlig i alt sammen. Nissene i sofaen er greie, så de får også være i fred. Men på tv er det mye rart, og hvis det er hunder der, da dytter jeg til skjermen og bjeffer skikkelig på dem, men det hjelper ikke. Noe ganger er det mye spennende på tv, og da sitter jeg på gulvet foran den og bare ser, og jeg liker naturprogrammer aller best, bare ikke når dyrene løper, for da må jeg kjefte litt. Jeg gleder meg til i kveld, for da kommer "En naturlig helaften". Før det skal vi kanskje gå spor, men jeg håper Gro venter til det har sluttet å regne, for jeg liker ikke å bli våt, og dessuten er det litt skummelt i skogen når det blåser, så da vil jeg bare hjem. Men i går var vi på en morsom tur, og her er noen fine bilder av meg:

Dette er på stien opp mot Ramberg, og egentlig er det veldig fin utsikt her, men bare ikke i tåke. Men jeg er jo veldig pen, da, så bildet ble veldig fint likevel, synes jeg!


Gro synes jeg har morsomme ører, så hun liker å ta bilde av dem og særlig når jeg har oppdaget noe spennende ute på jordet.

Her har jeg klatret opp på en ganske høy stubbe, og det var slettes ikke helt enkelt, men utsikten var aldeles upåklagelig, og dessuten fikk jeg godbit.

Her er jeg på vei ned fra stubben, også prøver jeg å finne den godbiten som Gro mistet, akkurat samtidig som jeg klatrer ned.

Noen ganger vil jeg gå et annet sted enn der Gro vil, og da setter jeg meg ned og ser en annen vei, og noen ganger funker det, men ikke i går, for da måtte jeg snu og bli med Gro enda hun skulle gå den helt vanlige og ganske kjedelige veien.

Det var litt snø på Ramberg, men det aller meste har smeltet.

Vi traff en pappa og to barn som Gro kjenner, og de skulle ut i skogen for å spikke med den nye kniven sin, men de syntes at jeg var litt skummel enda jeg logret veldig og hoppet og bjeffet for å fortelle hvor hyggelige jeg syntes de så ut, og da fikk jeg ikke hilse. Det var så vanskelig og frustrerende at jeg tok meg en pinne for å roe nervene litt, for det funker alltid, og denne var så fin at jeg bar den helt ned på stranda. Egentlig hadde jeg tenkt å ta den med hjem og ha i pinnesamlingen min, men så måtte jeg legge meg ned og tygge litt på den på stranda isteden, for det er veldig fint, synes jeg.

Det gikk noen helt nede ved vannet, så jeg hadde litt å følge med på mens jeg tygget.

Langbein-julekulen er visst en hund, så den får representere hundejulepynten fra meg!

God jul fra sofakroken! Voff!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv