hits

Trekkhund og snø i nakken!


Med kløvsekk på ryggen og Kjærsundtangen i sikte var stakkars Tinka pent nødt til å gå i bånd. På Kjærsund er hun så godt kjent at hun synes det er påkrevet å stikke av for å snuse opp rådyr og sjekke ut området i detalj. I hvert fall på den østre sida av tangen, for der er det store jorder og ofte rådyr i sikte. Altså trakk hunden i vei, med meg og det blytunge speilreflekskameraet på slep. Det gikk så is og søle skvatt, og siden stien ikke er av de bredeste og mest trafikkerte, tok det ikke mange minuttene før jeg hadde nakken full av snø og var klissbløt på høyre sko, som ikke kom seg unna søledammen. Riktignok er det hvitt på bakken og is på pyttene, men tæla har ikke satt seg, og under isen er det ikke langt til kaldt vann og søle! Men det er det verd. Annen desember og snø og bål og fornøyd hund og glad eier, det ødelegges ikke av snø i nakken og våte støvler.

Vi pleier å ta en rekognoseringstur ut til Kjærsund før jul, sånn for å sjekke hvor årets juletre befinner seg, for å ta med granbar til pynt og for å kose oss alene. Det er alltid litt spennende å se om Petra Outlander kommer seg ned - og ikke minst opp! - den evig isete kneika ved nabogården, der de har dåhjort og sau og Vålers feteste ekorn (de mesker seg med dådyrmaten, og det er intet mindre enn et julemirakel at greinene ikke knekker under dem!), og Petra klarte brasene. Jeg ble litt bekymret da jeg så at noen har bedrevet utagerende flatehogst akkurat der jeg fant et supert juletre i fjor, men det stod igjen ganske mange småtrær, så vi skal nok finne et fint et i år også.

Mens jeg prøvde å få fyr på nokså våt ved, holdt Tinka vakt og patruljerte området. Hun sjekket ut islaget og fant ut at det ikke var tykt nok til å gå på, drakk litt vann fra råken hun laget med labben og kjefta på en pinne som drev forbi. Og tigget til seg en betydelig del av matpakka. På vei videre, utom tangen og tilbake langs den vestre sida av den, var det mus under snøen, og de måtte sjekkes ut. Hunden trakk, snuste og vimset rundt, og storkoste seg. Akkurat en slik tur som skulle til for at hun holder seg rolig resten av dagen og jeg får tid til å lage granbarpynt! God helg!

Rådyr i skogkanten. 

Is og visne strå skaper fine motiver!


Tynt islag på Vansjø.


Stille på vannet og vakkert speilbilde.

Mon tro om jeg klarer å få tak i det strået uten å tryne på glatta og bli veldig våt?

Tinka synes isen er veldig spennende, men har skjønt at når den knaker, er det best å være forsiktig!

Kløvhund i farta!

Takk for turen!

#utpåtur #hund #friluftsliv #firbeintevenner #kløvhund #villevakrevåler #våleriøstfold #dntvansjø #vansjø #tinkapåtur 

4 kommentarer

Mali, Dis, Kina & Beate

08.12.2017 kl.10:21

Det så og hørtes ut som en herlig tur, til tross for sko i vanndam og snø i nakken ;) Jeg klarte å gjøre akkurat det samme her om dagen, tråkka uti ei myr og gikk rett igjennom "frosten". Iskaldt :P

Tinka på tur

10.12.2017 kl.19:43

Mali, Dis, Kina & Beate: Takk, det var en fin tur. Og det er jo gjerne sånn på denne tid av året - det ser ut til å være hardt nok til å gå på, men så tråkker man gjennom. På dagens tur tok jeg med ekstra sokker, klok av skade! :) Håper du ble varm og tørr igjen! :)

Tina

05.01.2018 kl.21:52

Så koselig!! Utrolig fine bilder :)

Tinka på tur

06.01.2018 kl.17:04

Tina: Tusen takk skal du ha! :)

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv