Et lite spor til hunden!


Hei sveis, dette er hunden, i egen firbente personlighet. Jeg synes jo det er kjempegøy å gå spor, men i det siste har ikke Gro vært så flink til å ordne det for meg. Det har gått mest i smeller og rally og turer i marka med Fenrik og Raja. Endelig fikk hun fart på seg og ordnet et spor, og det var lyst ute og vi hadde med griseøre og godbiter og kaffe og sjokolade, så det ble veldig moro! Jeg ser ikke helt poenget med de korte pinnene som Gro legger ut, så dem bryr jeg meg ikke om, og jeg tror ikke Gro rakk å plukke dem opp heller, så de kan noen andre ta med seg og kanskje tygge litt på. Det er visst meningen at jeg skal markere på dem, men jeg vil jo bare komme meg til slutten av sporet, for der ligger lekepinnsvinet som lager lyd når jeg tygger på det, og noe av det beste i verden er å løpe etter det når Gro kaster det rundt, også bære det tilbake til bilen.

Noe av det som er litt kjedelig, er å vente i bilen mens Gro legger sporet, for da går hun tur i skogen med sporposen og roter rundt, og så må vi vente lenge. I dag kom morfar forbi bilen mens jeg satt og ventet alene, så da gikk vi en tur med ham da Gro kom tilbake. Det syntes jeg var kjempefint, enda jeg aller helst ville begynne på sporet med en gang. Men til slutt kom vi tilbake, og enda sporet ikke hadde godgjort seg så lenge som det pleier, gikk vi det, og jeg fant fram hele veien, gjennom kvisthauger og over trestammer og oppi våt mose. Gro klaget over at hun var våt på føttene, men da kunne hun jo bare ha unngått den myra - ærlig talt! Helt til slutt fant jeg pinnsvinet under noen kvister, og etterpå ble det griseøre til meg og kaffe til Gro. I vinter håper jeg Gro lager spor litt oftere til meg, for det er spennende. Også er det så deilig å sove i sofaen etterpå! Voff!

God helg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits