Kult med besøk!


Heisann, Tinka her! (Ikke på bildet, da, for det er jo Raja som er den aller beste venninna mi i hele verden og den første hunden jeg ble kjent med da jeg kom til Gro og jeg bare var ni uker.) Det er skikkelig kult når Raja eller Fenrik er hos oss, og aller best når de skal sove over. Ikke begge på én gang, kanskje, for det hadde nok blitt litt mye for Gro, men hun klarer seg ganske bra. I natt ville Raja faktisk ligge inne på soverommet med Gro og meg, enda hun som regel ligger for seg selv i stua både hjemme hos seg selv og borte. Men det var veldig hyggelig, og jeg var kjempeflink og lot henne være helt i fred. Jeg var jo ganske trett selv også, for i går gikk vi i et nytt slags bånd som gjorde at vi kom mye nærmere hverandre, og det var ganske så vanskelig, skal jeg si. Gro kalte det for en hanefot, og det var en ring med to korte bånd i, som hun festet ytterst på strikklina mi, sånn at vi bare gikk i ett bånd. Gro sa etterpå at det kanskje hadde funka bedre på Fenrik og meg, for vi trekker jo like mye begge to. Raja liker jo best å gå litt bak Gro, mens jeg trekker foran, men det gikk ikke nå. Vi ble nokså flinke til slutt, alle tre, men det gjør ikke noe om vi ikke går i hanefoten mer, synes jeg.

 Ja, altså, Raja har besøkt oss i helgen, men det skjønte dere vel kanskje. Det er faktisk nøyaktig ett år siden sist hun sov over, for det var facebook så vennlig å gjøre Gro oppmerksom på. Da var vi på klubbstevne i rally, og Raja fikk prøve, enda hun aldri hadde gått rally før. Men i år er klubbmesterskapet først om to uker, så nå ble det bare turer. Heldigvis er Raja mye bedre til beins nå, så vi kunne gå litt lenger. Helt til Våler varde, faktisk.

I dag var Fenrik og Vigdis på parkeringsplassen allerede da vi kom, og vi skulle gå tur sammen hele flokken. Fenrik og jeg fikk løpe løs hele tiden, bortsett fra da vi var på varden, for da trodde Gro kanskje at vi kom til å møte noen, og da må jeg være i bånd, for ellers kan det hende at jeg skremmer dem enda jeg bare vil hilse på og leke, men sånn er det når man er stor og sterk og løper veldig fort. Det kom ingen, så jeg syntes det der med båndet var bare tull. Men Vigdis hadde vafler, så da gikk det greit. Det var en hel plate bare til oss hundene, og jeg tror kanskje at jeg fikk mest, for - som dere ser på bildet over - jeg er eksepsjonelt god til å tigge. Jeg sitter alltid på første rad og er ikke redd for å gi litt ekstra. Gi labb eller reise meg på to med labbene på knærne til mennesket eller noe sånt. Gro sier at jeg kunne vunnet VM i tigging, og hun har nok rett i det. Dessuten er jo jeg den største og sterkeste av oss i flokken, så da har jeg fortjent mest godbit også. På vei tilbake løp jeg løs igjen, og vi var i skogen og i myra og overalt helt til jeg ble sliten og gikk sammen med Raja og Gro og Vigdis.

Etter turen til Våler varde var både Raja og jeg veldig slitne, og vi våknet bare da det var middag. Jeg fikk vom, for det liker jeg, men Raja liker ikke det. Hun er litt rar sånn sett. Når Raja får mat, må jeg sitte i gangen bak lukket dør, for hvis jeg kommer i nærheten av maten hennes, blir Raja redd for at jeg skal ta den, også vil hun ikke ha. Og selvfølgelig ville jeg tatt maten hvis jeg fikk sjansen, og særlig i dag, når Gro hadde oppi litt kylling for at Raja skulle spise! Jeg fikk også kylling, så da var det greit. Etter middagen sov vi litt til, og Raja gikk inn på soverommet og la seg i sengen min. Da la jeg meg i Raja sin seng, sånn at vi ble skuls. Raja liker aller best å ligge på mine tepper og senger når vi er sammen inne, sånn har hun holdt på bestandig, og da må jo jeg legge meg på hennes plass.

Nå har Anita hentet Raja, og jeg savner henne ganske mye og håper at hun snart kan komme til oss igjen, for jeg synes det er veldig hyggelig når vi kan være en hel flokk, selv om det er fint med bare Gro og meg også.
Her kommer noen bilder fra turen vår i dag:

Her er Raja som tigger vaffel. Hun er nokså flink til å tigge, hun også.


Fenrik tigger også.

Her står Gro oppe i utkikkstårnet og har stilt inn kameraet på miniatyr. Vi ser ut som playmo-hunder!


Det går en sånn kraftlinje, som menneskene kaller det, gjennom skogen, og det summer i den, men jeg bryr meg ikke om den.


Det er mange fine farger om høsten, selv om jeg ikke tar meg tid til å nyte dem. Når det gjelder mose, liker jeg best å vri meg i den!


Sånn er det med myra også - fine farger, men best å løpe i!


Her ser jeg etter Fenrik, som snart kommer løpende.


Takk for fine turer i helgen, Raja! Voff!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits