Rare dyr i skogen min!


Hei sveis, Tinka her! Siden Gro åpenbart ikke synes det er verd å fortelle om det skumle som har hendt på Kjærsund, så får jeg gjøre det selv. Det har kommet griser dit! Jeg oppdaget dem først da vi parkerte på torsdag, men da lå de bare inne i huset sitt og ville ikke ut, men de luktet jo fryktelig rart, da. Så skulle jo vi sove over på hytta, og det ble kjempekoselig. Vi gikk tur til tangen og hilste på noen hyggelige ungdommer som var ute og padlet, og Gro laget mat og kaffe på primusen sin. Jeg kjedet meg litt, og det sa jeg ganske tydelig fra om, så Gro la fra seg boka hun holdt på med og tråkket opp et lite område som vi lekte feltsøk på, og gjett om jeg fant mye rart! Det var posen med kaffe, skriveboka til Gro og en fin pinne, også solbrillene hennes. Hun la dem ut flere ganger, og jeg lette og lette og fant og fant, og når jeg hadde funnet alle tingene, var det kylling til meg! Litt etterpå tråkket hun opp et lite område til, så jeg fikk to feltsøk den dagen! Det er noe av det morsomste jeg vet om. Det og kongleleken, for den er sånn at Gro tar på en kongle og legger den sammen med mange andre kongler under et tre for eksempel, så skal jeg finne den riktige kongla, og det er jo kjempelett for en mestersnuser som meg, og til slutt får jeg godbit. Alt som ender med godbit er gøy, synes jeg!

Her har jeg funnet skriveboka til Gro, og den var ikke helt enkel å bære på, skal jeg si!
Jeg gikk og la meg litt før Gro, for hun skulle absolutt lese ferdig boka, så jeg varmet opp soveposen for henne, og det ble hun nok glad for. Jeg fikk nok egentlig ikke lov til å ligge i soveposen, for jeg måtte gå ned da Gro kom og legge meg på saueskinnet mitt, men det er jo alltid mye hyggeligere å ligge i menneskenes senger, og særlig på tur. Da vi våknet ble det en liten tur, men så ville Gro ha kaffe, også stekte hun litt bacon som hun delte med meg. Til slutt skulle vi tilbake til bilen, og det var da jeg fant ut av det der med grisene som har flyttet til Kjærsund. De var ute, og Gro gikk bort for å hilse, men jeg holdt meg litt i bakgrunnen, for man skal være litt forsiktig med sånne dyr som bor innenfor gjerder som kanskje slår. Dessuten kom det fryktelig rare lyder ut av dem, både foran og bak. Da grisene var inne i huset sitt, snuste jeg litt på gjerdet og prøvde å krype under, men da sa Gro nei. Så kom grisene ut igjen, og jeg la meg ned for å se på dem. Kanskje jeg kunne gjete dem litt? Jeg har jo instinkter for enhver anledning, som Gro sier, og det er jo morsomt å gjete noe annet enn folk av og til. Derfor lå jeg ganske lenge i perfekt gjeterhundpositur, men jeg våget ikke å gå helt bort og hilse. Kanskje de er der neste gang vi kommer, og da tør jeg nok å gå litt nærmere. Voff!

Her søker jeg etter tingene til Gro.

Enda godt jeg fant posen med kaffe og kakao, ellers er det ikke godt å si hvordan morgenen ville ha blitt!



Jeg har lagt meg inn på hytta for kvelden.



Her tar jeg oppvasken etter at Gro hadde stekt bacon til oss.



Denne grisen slapper av oppi vanntrauet sitt, og det er altså ikke til å fatte. Jeg liker også å stå oppi vannet jeg drikker av, men bare hvis det er en bekk eller et lite tjern, for eksempel. Men metoden dens er effektiv hvis man ikke vil at noen andre skal stjele vannet.

De stod oppi matfatet sitt også, og de hadde gjort fra seg i hagen sin, det kunne jeg lukte. Jeg klarer jo ikke å tisse i min egen hage engang, for det synes jeg er fryktelig urenslig, men en gang gjorde Raja det, og da ventet jeg i mange dager før jeg kunne bruke den delen av hagen. Griser er veldig rare.

De var spennende å se på, men jeg tror egentlig ikke jeg har så lyst til å hilse på dem.
Voff!

4 kommentarer

hverdagslivetivollen

15.07.2017 kl.21:52

Fine bilder og kule griser :)

Tinka på tur

16.07.2017 kl.10:36

hverdagslivetivollen: Takk, he he!

dvergpinschere i mitt hjerte

16.07.2017 kl.10:59

Så koselig å se der her igjen..og det så hyggelig å høre livet fra en hund sin side..hihihi..Ha en god sommer! og nyydelige bilder!

Tinka på tur

16.07.2017 kl.11:03

dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk! Joda, Tinka tar ansvar iblant og skriver selv - det er ganske morsomt å prøve å se verden fra hundens synsvinkel og ikke bare min egen! God sommer til deg også!

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits