Steingrunn- og potesokktur


Vestre Nes er et nokså flatt område til Jeløy å være, men det er steinete! Vi har gått langs vannet der før, og Tinka har ikke vært videre begeistret for underlaget. Derfor fikk hun på seg potesokker i dag. Det er lenge siden sist hun hadde potesokker, så hun startet turen med et litt underlig ganglag, kan man si! Heldigvis ble hun fort vant til dem. Vet ikke om de hjalp så veldig, men det var de eneste jeg hadde liggende.

Ved Hellebergene er det lett å se hvordan landet i en fjern tidsalder tippet over, så jordskorpa åpnet seg og lava tøt fram for å bli til Jeløy. Steinen her er ringerikesandstein, og det ble tatt ut skifer i brudd her gjennom hele 1800-tallet og fram til sånn omtrent 1920, hvis jeg ikke husker feil. Nå er det hytter langs hele strekningen fra Heyerdahlsletta til Sørstranda, og eierne har brukt skiferen flittig til gjerder og gangstier. Når jeg tenker meg om, så er egentlig hele Jeløy beplanta med hytter, fra nord til sør. Slettes ikke lett å komme utenom når man skal ut og gå tur. Jeløy er kanskje ikke stedet man drar til når man vil oppleve uberørt villmark, men den er mye annet! Øya er full av blåveis, spennende geologi, kulturlandskap og varmekjære skoger. Dessuten fins det bortgjemte stier her også, ikke bare brede turveier.

Vi satte oss ved sanda og spiste (og tok bilder av alt påskegodtet og maten og hunden...) og frøs nesten ikke i det hele tatt. Omsider var jeg likevel så frossen at det var på tide å gå videre. Det ble en liten avstikker for å ta bilde av Flantorsk, mest fordi Tinka sakket farta veldig da vi kom ut på veien som leder mot hesteinnhegningene. Hester er jo store og skumle dyr, og de bor bak gjerder som slår, og Tinka liker ikke å gå forbi dem. Hun var storfornøyd med omveien! Jeg var også fornøyd, for jeg fikk varmen i meg etter å ha frosset en stund. Omsider måtte vi likevel forbi hestene, og så bar det rundt Katteberget. Eller Kadettberget, visstnok, etter den militære aktiviteten som var i området rundt 17- og 1800-tallet eller så der. Noen ganger lurer jeg på om jeg burde tatt med en historiker på tur, og en geolog. Og en botaniker. Isteden stikker jeg rett som det er nesa i Jeløy-bøker når jeg har vært på tur. I dag var det Edmund Schilvolds "For alltid Jeløy" og Tor Schmedling og Knut Arild Melbøes "40 trivelige turer i Moss og omegn".

Blåveis på vei gjennom skogen.

Er litt usikker på hva Tinka leker med, men hun hadde det ganske gøy i gresset!

Restene etter steinbrudd.

Tjelden er tilbake.



Det er fint å vri seg i gresset også - ikke bare i snøen! Obligatorisk aktivitet for å variere turlivet!

Mulig å gå ut til Flantorsk ved lavvann, men det er et fuglereservat og ikke lov å gå i land på i sommerhalvåret.

Takk for turen og for påsken!
 

2 kommentarer

dvergpinschere i mitt hjerte

18.04.2017 kl.09:44

Flotte bilder av en herlig tur!! Ha en god ny uke og nyt dagen!

Tinka på tur

18.04.2017 kl.09:52

dvergpinschere i mitt hjerte: Takk det samme!

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

41, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 41 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits