Langtur på Jeløy!


I dag fikk vi med oss Unni og tok en real Jeløy-langtur. Pappa kjørte oss til Kølabånn langt nord på øya, og derfra gikk vi til Bjørnåsen og så på utsikten, før vi slynget oss nedover sammen med stien, tok enda en pause ved moloen på Fuglevik og gjorde unna siste etappe mot Refsnes. Fra nord til sør er øya ca en mil lang, men med krokete stier og svingete grus- og asfaltveier gikk vi sikkert omtrent en mil vi også, selv om vi endte turen nokså langt fra sørspissen. Nesten seks timer ute i godt selskap. Godt for både mennesker og dyr. Tinka bar kløv og koste seg og vasket tante Unni nokså grundig under matpausen på Bjørnåsen!


Dagen starta med strålende sol og litt vind. Veien vår lå stort sett i le av store trær, og på Bjørnåsen tok vi første matpause. Da hadde vi gått i nesten to timer, så det passet bra med litt påfyll. Jeg hadde hele veien gått med følelsen av å ha glemt noe, og plutselig kom jeg på hva det var: griseøre til Tinka! Hun får jo alltid noe å gnage på når vi tar pause og ville ganske sikkert bli blodig fornærmet. Men på toppen oppdaget jeg en av fordelene med å ha en tursekk som brukes ofte og er delvis pakket til en hver tid. I en av ytterlommene lå det jammen en grisehale og logret, og dermed var hundens lunsj redda. Ikke for det, hun klarer å tigge seg til litt av hvert og sulter nok ikke med det første. Unnis krabbekjøtt var veldig spennende, og Tinka ligger i verdenstoppen når det gjelder å stirre spisende turkamerater i senk... Nam nam! Dessuten hadde jeg med pannekakerester til henne. Mandag og tirsdag hadde jeg nemlig niesene mine på besøk, hver sin dag, og de liker tydeligvis tante Gros pannekaker. "Hva har du lyst på til middag, Ulrikke?" "Pannekaker!" "Hva vil du ha til middag i dag, Victoria?" "Pannekaker!" Dermed ble det en del rester. Det fins grenser for hvor mye pannekake en tante kan klare å stappe i seg to dager på rad! Heldigvis tar Tinka seg mer enn gjerne av restene. 

Mot Fuglevik blåste det mer, og noen skyer, som jeg aldeles ikke hadde bestilt, flokket seg rundt oss. "Det blåser en del mer her enn på Bjørnåsen," sa jeg og beklaget at yndlingsøya mi ikke viste seg fra sitt aller mest praktfulle. "Ja, men til gjengjeld er det mye mer skyer," flirte Unni tilbake. Vi satte oss ned likevel, men pausa ble ikke så veldig lang. Det var fremdeles te og bamsemums igjen da jeg kom hjem! Unni kjørte hjem for å stelle vonde hæler, Tinka la seg i sofakroken sin og har stort sett ligget der siden (kun avbrutt av middag), og jeg satte på kaffe og satte meg i solkroken helt til skyene tok helt over. Langtur rett utafor stuedør er helt flott!

Høst.

På vei opp til Bjørnåsen.

Tinka skal bare gå litt rundt og rundt, og plutselig var jeg forvandlet til en totempæl!

Unni tar bilde av Gaustadtoppen i det fjerne.





Det er tid for obligatorisk ansiktsvask!

Utsikt fra Bjørnåsen.

Ned fra åsen, gjennom høstskogen.

Mer høstskog. 



Takk for turen!
 

2 kommentarer

dvergpinschere i mitt hjerte

06.10.2016 kl.21:44

Så flotte og koselige bilder! og sååå lang tur! Det har ikke jeg kropp til..men skulle virkelig ønske jeg klarte..En hel dag ute..i naturen!! Ser helt herlig ut!!

Tinka på tur

07.10.2016 kl.10:07

dvergpinschere i mitt hjerte: Det er herlig å være ute hele dagen, men som regel blir det ikke så lange turer på oss heller. Men av og til er det fint med en langtur. Med kløv på hunden, blir min sekk dessuten litt lettere, og det er både praktisk og behagelig. Dessuten får hunden brukt seg litt ekstra!

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits