Fulltreffer i Gros rotespor


Spor er en god idé, men det kan være lurt å ha en plan før man setter i gang... Planen var Ramberg. Et av de mest brukte turområdene våre. Altså måtte jeg finne noen koller utenfor stinettet. Dermed ble det et sånt "jøss, der har jeg aldri sett åssen det er, så jeg prøver den retningen"-spor. Hvilket betydde at jeg plutselig oppdaget en fjellvegg, sperringer på stien, kratt og bratte knauser som alle bidro til sporkryssing og rot. Hvem kunne ane at det er fem meter høye fjellvegger og mini-canyoner bak alt det buskaset også like utenfor stien?! Men det er jo som alltid gøy å være litt på villspor.

Tinka lurte nok litt på hva jeg hadde drevet med et par steder, men hun fant alt jeg hadde lagt i sporet av pinner, nøkkelknippe (Tinka har sitt eget knippe, med gamle nøkler som ikke passer noen steder lenger, og en avlagt nøkkelring i skinn, som er lett å bære) og kosedyr. Litt nøling og leting her og der, men jammen fant hun fram. Og etterpå tok vi en velfortjent lunsj på Rambergtoppen.

Vips tjohei, her kommer jeg!

Punkerpinnsvinet er funnet, og det er den morsomste leken av alle, for den lager lyd når man tygger!

Litt sliten hund har fått ferten av noe på jordet også.

Takk for turen!
 

2 kommentarer

01.10.2016 kl.21:12

Kommer den fra høne foss siden vi har en hund fra høne foss som hadde mange søsken og blanding av schæfer og kenokorso er din derfra?

Tinka på tur

01.10.2016 kl.21:19

Anonym: Hei! Nei, min er fra indre Østfold! Tinka har to søstre, og de bor også i Østfold. Men blandinger er jo ganske vanlig rundt omkring, og mange av dem likner på hverandre.

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits