Vafler på Våler Varde


"Er det så mye å skrive om det, da?" spurte pappa etter at turen var ferdig. "Vi gikk tur i skogen. Det var det."
"Å, jeg finner nok på noe," svarte jeg.
Men når jeg sitter her, så er det jo ikke så mye å skrive om, sånn egentlig. Pappa og jeg gikk til Våler varde, og det var veldig hyggelig. Tinka liker også å ha med morfar på tur, og på nye stier er det ekstra fint med selskap. Jeg har nemlig aldri gått der før, og pappa hadde vel ikke vært der siden han var guttunge. Da dro de visst oppover dit på ski. Når det var snøvintre. Aha, så det var ikke hvert år det lå metervis med snø før i tida heller! Men de gikk glipp av mye blåbær hvis de bare gikk dit om vinteren! Dessuten var det pent der. Veldig pent. Mosekledd grunnfjell med furuskog (og blåbær!), og myrer, mørke granskoger, åsrygger og dalsøkk. Røsslyng som begynner å få farge. Mer blåbær. En speiderhytte. Rett og slett ganske variert. Sånn fint variert som skogene i mossedistriktet ofte er.

Kartet viste en runde man kunne gå, og den var godt skilta. Jeg tror skiklubben og dnt Vansjø har jobba sammen om alle skiltene i distriktet, og de har gjort en kjempejobb! Noen steder er de gamle grønnmalte med oransje skrift blitt hengende, som hyggelige minner. Blåmerkingen var det heller ingenting å si på. Enten har noen hatt noen liter maling til overs, eller så har de vært livredde for at folk skal gå seg vill i tåka, for enkelte steder var annenhver furu prydet med blåmaling! Ingen fare for å gå seg vill her, nei!

Toppen av turen, Våler varde, ligger 117 meter over havet, og det står et utkikkstårn der oppe, hvis man vil se over tretoppene. Man ser et godt stykke, men det er stort sett skog og jorder (sa reven om rognebærene, ettersom jeg ikke turde å gå helt til toppen fordi jeg syntes trinnene så litt utrygge ut - noe de naturligvis ikke var!). Men om jeg ikke nøt utsikten så veldig, så nøt jeg vaflene jeg hadde stekt om morgenen og årets egenproduserte bringebærsyltetøy! Og kaffe. Pappa hadde fått beskjed om å ikke ta med niste, for jeg hadde hele ti plater! Seks av dem ble med hjem igjen, og da hadde til og med Tinka fått en plate. Syntes hun fortjente det, siden det var hun som bar dem.

Tinka syntes nok det var varmt med den kløven og benyttet enhver anledning til å legge seg ned i mosen på hjemveien. Da gikk vi ganske lenge på varm fjellgrunn og med tørr furuskog rundt oss, mens sola stekte. Riktignok skimtet vi noen grå skyer i det fjerne, og vi hørte et tordenskrall, men skyene holdt seg unna stien vår. Vi kom oss ned til bilen tre timer etter at vi forlot den og kjørte hjem. Og på hjemveien kom regnet!

Her er noen flere bilder:

















Se, det ble da litt, av både tekst og bilder!
Takk for turen!

2 kommentarer

Margrethe Hjertaas

31.07.2016 kl.21:37

Så koselig en tur dere hadde! Klart det er noe å dele med oss andre....takker.... <3

Tinka på tur

01.08.2016 kl.15:55

Margrethe Hjertaas: Ja, det er jo litt gøy å dele bilder og vise fram de flotte stedene i nærområdene våre! Var ikke fullt så heldig med været i dag... Vi fikk en skikkelig skur på blåbærturen, og det var et stykke til bilen. Og regnjakka hang pent på knaggen sin hjemme. Men det ble blåbær!

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits