Småsyk hund og bekymret matmor. Og blåbær.


Jeg tar litt av når det er noe i veien med Tinka. Likevel synes jeg at jeg klarte meg bra da jeg faktisk venta i to dager før jeg ringte dyrlegen. Men to dager med en hund som verken bryr seg om mat eller godbiter, men derimot klenger seg på matmor, helt av seg selv, for å få kos... Alarmberedskapen i nevrosesenteret slo inn for fullt, for alt dette er høyst uvanlig oppførsel her i gården. Tinka hadde helt klart vondt, og jeg ble skikkelig bekymra. Jeg mener, hun kunne jo ha spist noe farlig, eller noe kunne ha satt seg fast i magen! Oppkast og diaré og helt ute av form, og tydelig vondt i magen. Da hun sjanglet etter en kort tur, syntes jeg ikke det var for tidlig å ringe dyrlegen.

Hos dyrlegen fant de ikke noe som satt fast, og det var jo betryggende. For sikkerhets skyld fikk hun en kontrastvæske og ny time neste dag, men bildene var fine da også. Ingenting som hadde stoppet opp. I går var hun litt groggy - hun ble dopet ned for å være rolig da de tok røntgenbilder og sov søtt til langt på kveld. Men matlysten var tilbake, og hun har sluttet å kaste opp. Jeg regner med at hun har spist noe på Kjærsund, mens jeg var opptatt med fiskestanga. Noe råttent og velduftende... Normalt vrir hun seg jo i sånt, og jeg foretrekker vel egentlig det, faktisk. Da slipper jeg unna med litt arbeid. En dyrlegeregning gjør litt mer av seg, kan man si! Heldigvis har vi forsikring.

Nå er Tinka i fin form igjen, og vi har vært på årets første blåbærtur! Ved Brønnerødvannet bugner det, som vanlig, så vi fikk med oss halvannen liter hjem, og jeg satser på syltetøy og likør i år igjen! Og både Tinka og jeg kom hjem med blå tunger...

Lunsjpause ved vannet.

I Vansjø og Brønnerødvannet er det både gule og hvite vannliljer.

Tnka har observert en mystisk turgåer på stien lenger inne i skogen.





Det kan bli litt syltetøy ut av dette!

Jeg legger meg her i gresset og gjemmer meg, så kanskje vi kan bli i skogen litt lenger? Det er jo ikke noe gøy å hoppe inn i bilen etter en skogstur når den ikke har vart i mer enn tre timer!
Takk for turen!
 

2 kommentarer

Maren

06.07.2016 kl.17:45

Så nydelige bilder:). Håper din koselige firbente blir frisk som en fisk:). Ha en fin dag:):)

Tinka på tur

06.07.2016 kl.19:58

Maren: Tusen takk! Og den firbeinte er absolutt på bedringens vei. Ha en fin dag du også!

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits