Gull, grønne skoger og en råtten fisk...


Tinka ligger sammenkrøllet og nesten helt tørr på teppet sitt og synes synd på seg selv. Det har hun gjort en stund. Dagens tur ble nemlig av den sorten som ender med grønnsåpebad og påfølgende dusj fordi grønnsåpa ikke tok knekken på stanken. Hva hun har gnidd seg i denne gangen? En råtten fisk. Uttrykket "død og grønne erter" passer overraskende godt, og jeg ønsker akkurat dette over alskens abborer og alle som slenger dem fra seg uten omtanke for hundeeiere. Når de i tillegg klarer å forsøple bålplassen "min" og sager ned friske trær for å få ved, når det ligger haugevis av tørrkvist bare et par hundre meter unna, da kan de ha det så godt. Død og grønne erter over dem! Faktisk har det vært en del folk på denne plassen det siste halve året, og det synes! Trær har blitt hugget ned, bålet har vært så varmt at fjellet har sprukket i digre flak, og tomme ølbokser ligger rundt omkring. Toppen av alt var da jeg for noen uker siden fant et ødelagt hundebur like ved vannet! Da ble jeg forbanna. Det må ha blitt fraktet dit med båt, så hvorfor i all verden tar man det ikke med seg tilbake? Jeg fnyste og banna og sverta og bar det med meg tilbake til bilen og slengte det i en konteiner på fyllinga. Sånn vil jeg ikke ha det når jeg er på tur! Heldigvis klarte jeg å riste sinnet av meg i stad.

Det var den råtne fisken. Over til gullet og de grønne skogene. Både i går og i dag har vi vært ute i høstværet, og uansett hvor man ferdes, så er jo høsten fantastisk når sola skinner. I går skulle vi bare gå et lite spor på Ramberg, og tre timer senere hadde vi både gjennomført et sjeldent vellykket spor og gått hele Rambergløypa. Vi rakk så vidt tilbake til bilen før mørket kom. Og det er her gullet kommer inn. Hele den mosedekte skogbunnen var strødd med gylne medaljonger fra bjørk og osp. Da vi skulle opp den lange bakken mot Ramberg og passerte de skumle sauene, dukket en smal nymånesigd opp over granskogen. Tre rådyr stirret på oss fra den andre enden av et jorde, og Tinka syntes de var veldig spennende. Men vi har inngått en avtale nå (litt usikker på om Tinka har forstått konsekvensene av den, bare...), og den lyder slik: den dagen verden har gått under i real dystopi-stil og det bare er oss to igjen i hele Norge, da skal Tinka få lov til å jage rådyr (alt annet også, for den saks skyld) - ikke før. Og det kan jo bli en stund til. Forhåpentligvis!

Det var gull i den grønne skogen i dag også. Vi la turen til Kjærsund i Våler og planla bål. Sesongens første, faktisk. Tinka løp løs og koste seg, og jeg bar sekk. Men det er ikke lange biten fra gården til hytta, og etter en kort vandring med sola i ansiktet var vi framme hos den råtne fisken. Jeg ble tross alt lettet over at det ikke var noe verre hun hadde funnet - det kunne vært verre, det vet jeg av erfaring, hi hi! Sånn er det når man har en hund som elsker å vri seg i alt mulig. Hun må jo få litt frihet fra tid til annen, og innimellom medfører det en dusj når vi kommer hjem.

Jeg fikk fyr på bålet og satte over kaffen med det samme. Bålkaffen min er gjerne av typen som kan vekke de døde, men det smaker godt når man er ute. Pølser ble det også etter hvert, og noen marshmallows. Sola strødde diamanter på Vansjø, og stort sett var det helt stille rundt oss. Jeg begynte å angre på at jeg ikke tok med teltet, for det hadde blitt en super kveld - bortsett fra at Tinka ville trengt noen innsåpninger før hun kunne sluppet inn! Altså pakket vi omsider sammen og vendte nesa mot gården igjen. Ingen av oss hadde videre lyst til å dra hjem, så vi gikk et stykke langs veien, helt til Ødegårdsletta som ligger ved en annen av Vansjøs mange små fjordarmer.

Noen bilden fra dagens tur:

Disse arbeidsgampene forpakter for tida jordene på Kjærsund, og de er hyggelige karer.



Endelig!

Diamanter...



Uansett høstfarger er dette det mest fargerike treet i skogen!



Takk for turen!

2 kommentarer

Margrethe

18.10.2015 kl.12:22

Litt av en tur det der..... men herlige bilder da! :-)

Tinka på tur

18.10.2015 kl.20:28

Margrethe: Ja, det ble litt av en tur - det meste av strevet kom jo da vi var hjemme igjen. Men i dag hadde ikke Tinka behov for stort annet enn litt gjemsel og noen smårunder her hjemme. Hun følte seg nok ferdig sprelt for helga! :-)

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits