Hytta ved Vansjø



Fredag kveld kom vi oss avgårde til Kjærsund og hytta like ved Vansjø. Jeg pakket ut av sekk og kløv, slengte soveposen i en av køyesengene og åpnet termosen med kaffe. Og sånn gikk egentlig helga. Tinka hadde vært med på jobb og var sliten etter å ha vært sosial hele dagen - og hjulpet meg med å kassere åtte handlevognlass med eldgamle lærebøker for å få plass til annet nødvendig på boklageret. Det hender man finner noen skatter under sånne opprydninger, og jeg tok vare på enkelte verneverdige eksemplarer. Dessuten fant jeg en herlig figur i pimpestein, muligens laget av en elev. Om det er pinnsvin, skilpadde eller armadillo er jeg usikker på, men jeg kalte ham for Gundersen og satte ham i en av hyllene. Heretter skal boklageret hete "kontoret til Gundersen".

Men det var Kjærsund, ja. Tinka var altså sliten, så hun brydde seg ikke om noen lang tur. Faktisk satte hun seg bokstavelig talt på bakbeina, så vi kom oss ikke ut til tangen engang. Men det var mye å se på fra hytta. Vansjø er jo en perle for båtfolk, padlere, fiskere og hyttefolk, så det var mye liv på vannet. Omsider hadde alle kjørt hjem, og den eneste motorduren var suset fra E6, som man bare hører når alt ellers er stille. Å sitte på fjellknausen utenfor Kjærsundhytta og se sola strø diamanter på vannet, stadig lenger mot nordvest, lytte til fuglene og se fisken som turner i vannskorpa, det gir ro i sjela.

Frokost i samme omgivelser, på benken foran hytta, med kaffe og fuglesang, er like fint. Så stille at man hører raslingen av løs bark øverst i furutrærne. Duften fra den sotete kjelen på primusen, vekker minner fra diverse bålturer, og mens Tinka lå og fordøyde frokosten sin, vandret tankene mine i de rareste retninger og med lange sprang. Det er halve poenget med ferie, synes jeg, å kunne følge den ene tankerekka etter den andre og bare late seg. Hele lørdagen gikk med til korte turer, et bad, soling og lesing. Selv Tinka syntes det var greit å roe helt ned en dag. Og hun fikk et par spaserturer, riktignok i bånd, for nå er det fullt av rådyr og ender med kalver og unger overalt. På kveldsturen hoppet et rådyr i vei bare fem meter fra oss, men vi hadde sola i fleisen, så vi så det ikke før det var kommet litt unna. Markjordbærene, derimot, holdt seg i ro, og de var akkurat passe modne og kjempesøte!

Tinka trives på Kjærsund, hun også. Heldigvis. Å sove over på hytta er stas, og hun tar jobben som vakthund ganske alvorlig. Ikke at hun bjeffer på absolutt alt og alle lenger, men hun synes ikke det er nødvendig å gå turer når vi først har pakket ut tingene våre. Helst vil hun være rundt hytta og sjekke at alt er som det skal. Og blir det for varmt, går hun inn og legger seg. Jeg synes hun burde bade, men det gjør hun bare hvis jeg kaster pinner i vannet, og da holder det med et par ganger. Svømming er ikke det morsomste hun vet, men hun vasser gjerne. Ikke engang da jeg heiv meg uti, kom hun etter! Men hun stod på fjellet og gneldra og kjefta, og da jeg kom innover, prøvde hun å dra meg opp etter luggen! Jeg er sikker på at jeg kjente en tann i panna! Da jeg fikk jaget henne unna og kravlet meg opp, måtte hun løpe ut påkjenningen og tok noen raptusrunder, og hun holdt vakt på kjøkkenet mens jeg skifta til tørt tøy på soverommet innenfor.

En dag med bare slaraffenliv og vafler på primus og bok er helt herlig, men det holder med en. Det skjønte jeg i morges under frokosten. Tinka var slettes ikke så rolig som i går, og hun bjeffa på alle skogslyder og prøvde å klatre etter et ekorn i et tre. Altså var det bare å pakke sammen etter frokost. Men det var en strålende innvielse av sommerferien!

Noen bilder:

Solnedgang over Vansjø.

Frokostidyll

I brønnen fins frosker, men de gjemte seg da jeg skulle hente vann1

Massevis av småfisk helt inne ved land om morgenen og kvelden. Det kokte!

Morratryne, før kaffen...



Første spor etter meg i hytteboka - fra 1983!

Essensen av sommer!
Takk for turen!

4 kommentarer

Margrethe

28.06.2015 kl.15:16

For et flott sted. Ikke rart dere trives der! :-)

Marit Torp

28.06.2015 kl.15:19

Herlig beskrivelse av årets første sommerferiedag :))) "Bildet" av Tinka som prøver å dra eieren sin opp av vannet etter luggen, ga meg assossiasjoner til en videosnutt jeg så på Facebook for få dager siden. Der var det en annen eier som prøvde seg på en kanotur. Han kom imidlertid aldri lenger enn et par meter ut i vannet,(og han prøvde gjentatte ganger,) før hunden var på plass og uten noen "dikedarier", dro både eier og kano trygt tilbake på land igjen !! Fantastisk med disse firbente vennene , som redder (uviss om hvem som er eierene ...hundene eller menneskene...) om det er behov for det eller ikke. En sann venn kaller jeg det !!!

Håper dere får en super sommer, både du og Tinka, med mange og flotte opplevelser både til lands og til vanns. Nyt sommerferien, så ses vi til høsten igjen !!!

Tinka på tur

28.06.2015 kl.17:28

Marit Torp: Takk for det, Marit! Tinka kommer i hvert fall oppi kanoen med meg, men hun hopper gjerne ut igjen hvis det fins noe mer spennende i vannet! God sommer til deg også!

Tinka på tur

28.06.2015 kl.17:30

Margrethe: Nei, det er et sted man alltid kan komme tilbake til og bare nyte livet, enten for en ettermiddag eller en overnatting.

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits