Gatelangs i møkkavær



Verken Tinka eller jeg er spesielt glade i møkkavær. Når det sludder vannrett, stopper Tinka gjerne under verandataket og prøver å nekte for at hun egentlig er skikkelig tissetrengt. Er vinden sterk, trekker hun som bare rakker'n for å komme fort hjem. Plaskregner det, så rister hun seg til stadighet og setter seg ned og ser veldig lidende ut. I det siste har det vært mye møkkavær, og da er det ikke gøy å skulle mosjonere bikkja. Nå hun jo ikke ha totimersturer hver dag, men hun bør få noen av dem i uka, og når været er dårlig og skogen er mørk og stiene fulle av is, da må man vri huet for å komme på nye steder å gå. Hvor skal man gå for ikke å tråkke i egne fotspor hver bidige dag?

Noen ganger går vi til byen og tar bussen hjem, eller vi går ned til Kanalen og langs vannet hjemover igjen. Og det er innmari fint å se lysene fra biler, bygninger og gatelys speile seg i vannet. Tinka synes dessuten svanene ved Sjøbadet er spennende - hun lurer sannsynligvis mest på hvordan de smaker... Når man går i gater med gamle villaer, legger man plutselig merke til hvor utrolig mange steingjerder som fins på øya, og man begynner å se mønstre i forgreiningene på eiketrærne. Og alle andre nakne løvtrær, for den saks skyld. Et annet påskudd til å komme seg ut, er å ta med kamera og ta bilder av bølgene, gatelys i tett tåke eller Refsnesstranda med snø. Dessuten elsker Tinka å base i snøen, og det er påskudd nok i seg selv!



Det hender det koster litt ekstra viljestyrke å gå turer i mørke og regnvær, men det er verd det. Skulle ønske jeg klarte å begynne å tenke på samme måten når det gjelder joggeturer!




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits