Ingenting er som slitne, lykkelige hunder!



Sola skinner, og jeg ser Skrimfjella fra vinduet. Selv om vi begge fremdeles er litt slitne etter gårsdagens stunt til Kjellandsvik, må vi jo ut, men kanskje en litt kort tur? Jeg ringer Anita, som er med på notene, og litt før halv tolv er vi i Mossemarka. Raja har fått på gps'en og løper sin vei, og Tinka jager etter, men kommer slukøret tilbake. Når Raja er på tur, har ikke Tinka sjans til å holde følge!


Fra julaftens-turen, med litt mer hvitt på bakken.

Julaften dro Anita meg med på en uprøvd sti i Mossemarka. Det har blitt en tradisjon, det; på julaftens formiddag går vi en lengre tur for at hundene skal få sitt, og vi har gjerne med noen godbiter både til oss og hundene. I dag gjør vi oss litt bedre kjent i området vi gikk i på julaften og tester ut de smale stiene som går på kryss og tvers i skogen.

Runden blir ikke lang, men hundene får løpt, og vi setter oss ned med te og lefse ikke så langt unna utgangspunktet. Plutselig oppdager hundene noe, og Tinka leker vakthund og bjeffer som en helt. Raja, derimot, drar kjensel på lukta, og Anita hører en velkjent fløyte. Snart kommer Anitas venninne Vigdis og hunden Rapp til syne, og Tinka får en ny lekekamerat. De har lekt sammen før, og Rapp er full av fart og sliter Tinka helt ut. De løper og løper og lekeslåss, og Raja er med sånn innimellom. Når vi menneskene har pratet ferdig og går videre hver for oss, har de firbente fremdeles mer å gå på, men vel hjemme krøller Tinka seg sammen i sofaen og sover søtt. Deilig med sånne turer der Tinka blir kjempesliten, mens jeg ikke trenger noen tur-lur!

Lek og moro:







Takk for turen!

Én kommentar

Vigdis

04.01.2015 kl.21:05

Herlige bilder, Gro! :-)

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits