Bålkos på Kjærsund

Klokka 07.00 er nattefreden over. Tinka piper og knistrer og er klar for en ny dag. Ca to kaffekrus senere begynner jeg også å bli klar for en ny dag. Først skal det gås morgentur, så skal det spises frokost, så må det ryddes og ordnes litt og så - endelig - ser Tinka at jeg begynner å pakke sekken. Er det mulig å somle mer? tenker hun nok. Og det er det. Egentlig kunne jeg godt ha holdt meg i sofakroken i hele dag og bare lest i den nye boka (om folk på tur...), men har man hund, så har man hund. Opp og hopp, ut på Kjærsund!

Kjærsund er et greit sted, i og med at Tinka kan løpe løs der. Dessuten har jeg lumske planer om høstens første bål på den faste plassen vår ved Vansjø. Bare for kosens skyld. Så vi kjører utover mot Våler, passerer en halvdruknet parkeringsplass og kan bare bekrefte inntrykket vi fikk på Rødsbrua: det er mye vann i Vansjø! Det er nesten så innsjøen kiler Petra Outlander under hjulene, og jeg har på følelsen av at jeg må løfte hodet for å kunne se overflaten. For sikkerhets skyld kjører vi ikke helt fram til gården. Jeg har en liten parkeringslomme en kilometer unna, og det er bare greit, for turen ville ellers blitt fryktelig kort.

Vel forbi de skumle sauene og dådyra på Vesetrud, speider jeg etter elgjeger-på-post-biler, men ser ingen, så Tinka får slippe fri. Hun har på seg nyskrubbet og nyvasket kløvsekk etter dritt-stuntet på Blefjell, men er ikke tungt lastet. Det skal imidlertid endre seg. Med så våt skog har jeg ingen planer om å fly rundt for å finne tørr ved, så jeg stjeler noen kubber fra stabelen til pappa og putter i kløven. Vi har hugget og stabla og henta ved på Kjærsund så lenge jeg kan huske, og jeg skulle mene jeg har gjort meg fortjent til noen kubber til eget bruk!

Med hunden som vedbærer, går vi ut mot hytta og bålplassen og får en fuktig overraskelse; bålplassen vår ligger for tiden oppi Vansjø, som har gått aldeles ut av sitt gode skinn. Fjellknausen står fullstendig under vann, og jeg må le når jeg ser de splitter nye mangroveskogene. Ikke så rart, etter alt regnet som har kommet de siste dagene, men jeg må pent finne meg en midlertidig bålplass.

Litt senere er assisterende fjellknaus åsted for bål, saueskinnet legges ut, kakao drikkes, og Tinka jobber utrettelig med å redde pinner og siv fra drukningsdøden. Mye en liten hund må passe på. To kajakkpadlere skal skremmes vekk, den uvant høye vannkanten skal inspiseres, og en ravn skal kjeftes litt på. Når bålet er slukket, leker vi litt feltsøk, og så vandrer vi tilbake til bilen. Sola titter fram, men det er nok rent forbigående. Likevel, overskya søndag er ikke å forakte! Etter en middagslur i hvert vårt hjørne av sofaen er vi enige om at det faktisk kan være helt perfekt!






Mangroveskogen!



Se hva jeg fant! Joho!



En liten titt inn i hytta, med litt slitne vinduer etter regnet.

De skumle dyra har spisepause.


Takk for turen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits