Ekspedisjon til et bortgjemt tjern

Tiden har kommet for å utforske mer av Jeløy, og dette er den nordlige delen. I boka til Edmund Schilvold står det litt om Kongshavn, blant annet at det vesle tjernet egentlig er en kunstig dam hvor folk tok ut is i gamle dager. Skogstjern er jo fine mål å ha, særlig for en sånn passe lang ettermiddagstur en sommerdag med gretne værguder. Jeg parkerte ved P'en (på kartet...) og hadde planer om å gå på veien fram til grinda før Kølabånn, der en kjerrevei tar ned til høyre, forbi Brattås og videre mot Kongshavn. Kanskje fant vi tjernet, kanskje ikke - det måtte jo være mulig å gå inn til det. Sjansen bød seg da vi kom til den vesle myra som ligger like vest for tjernet. Inn ved den gikk det nemlig en sti!

Plutselig var vi inne i trollskogen. Stien var smal og tydeligvis ikke så mye brukt, og jeg skjønte hvorfor den ikke var avmerka på kartet. Terrenget var typisk jeløysk og kunne minne om Ramberg i en fortetta utgave. Steinblokker, mose, grantrær, furu og varmekjære løvtrær om hverandre, revner i landskapet. Stemningen var sånn at jeg kjente redselen knipe litt. Den nokså gjengrodde stien, den mørke myra og skyene som lå truende over det tette løvtaket ga grobunn for dystre fantasier. Vi fikk både regn og torden, selv om det var umulig å se noe lyn gjennom løvtaket. De eneste lydene, bortsett fra drypping og buldring, kom fra oss. Hadde sola skint, ville jeg kanskje syntes det var trivelig, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde satt meg frivillig ned med kaffen ved tjernet i dag.

Uansett hvor kort vei det er til sivilisasjonen, føler man seg alene i verden på sånne steder. Egentlig liker jeg den følelsen, men når fantasien løper løpsk og man ser for seg nøkker (og ikke sånne søte Kittelsen-nøkker!) og menneskefiendtlige skogsvesener som lokker folk uti svarte tjern for moro skyld, da er det ikke hyggelig å føle seg alene. Heldigvis sørget Tinka for at tankene ikke rakk å feste seg. Dette var jo et nytt sted som skulle utforskes, så hun vimset rundt og var i veien for kameraet og nøkket i båndet så linsa kom helt ut av fokus, stakkar. Kommandoen "gå bak!" husket hun plutselig ikke. Okei. Pust dypt, finn roen og godbitene og øv. Igjen. Går bedre og bedre for hver gang!

Selve tjernet kom litt sjenert til syne mellom alle trærne og myggen og var et ordentlig trolsk eventyrtjern. Fullt av gule vannliljer. Et par ender svømte bedagelig rundt, og to store, hvite fugler fløy opp i den andre enden. Hegre, kanskje? Jeg knipset i vei og vekslet mellom å kose meg og synes det var litt skummelt. Akkurat så skummelt at jeg følte meg ganske modig der jeg gikk.

Kongshavntjernet er ikke stort, men det tok sin tid å komme forbi det. Stien var vanskelig å finne, og steinene var sleipe og glatte. Dessuten måtte jeg brøyte meg fram gjennom kvister og bladverk som ikke hadde sett folk på lange tider, og et par steder snubla jeg og var nummeret før å gå på trynet i skogbunnen. Og briller i regn og fuktig luft, det er ikke noe sjakktrekk. Omsider kom vi ut på stien fra Brattås, etter en av de lengste og vakreste snarveiene jeg noensinne har vært borti. Ekspedisjonen var vellykket. Mulig vi kommer igjen, men da skal det være sol, og jeg skal ha linser og myggspray!






























Takk for turen!


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits