Skitur-trening

Verken Tinka eller jeg er spesielt drevne skiløpere. Dette må jo naturligvis bøtes på, og nå har vi vært på skitur to dager på rad. Med fjoråret friskt i minne, stålsetter jeg meg, smører med tålmodighet og forventer en time med intens jaging av skitupper. Begynnelsen av gårsdagens tur blir nøyaktig som forventet, men så får jeg den strålende ideen å halvere lengden på båndet, og mirakelet inntreffer: Tinka holder seg ganske pent på min høyre side, og hun trekker til og med! Ikke at trekkingen kommer som noe sjokk - hun gjør som regel det når jeg kler på henne sele og strikkline. En times tur på stier i Rambergskogen går helt fantastisk bra, og jeg bestemmer meg for å kjøre ut til Kjærsund og ta neste trening der.

Tinka er klar for oppgaven så fort vi har parkert, og det begynner strålende. Hun trekker meg helt bort til onkel Dags fraflyttede gårdstun, og jeg storkoser meg! Vanvittig gøy å snørekjøre bak en energisk hund! Og attpåtil kan hunden nå høyre og venstre, så svinger er ikke noe problem. Ikke for Tinka, i hvert fall. Jeg strever litt med balansen på disse lange doningene; med sekk på ryggen og sterk høyre slagside fordi det er på den siden Tinka løper. Men vi klarer oss helt fint så lenge det er nok snø i hjulsporene på veien. Skiløyper fins nemlig ikke utover her, og enn så lenge er det for lite snø på jordene, så vi går veien, helt til Ødegårdsletta. Mellom Kjærsund og Ødegårdsletta er det en liten strekning der snøen har blåst vekk fra veien. Ganske store grus-steiner ligger helt åpne i en slak nedoverbakke, og jeg ber Tinka om å sakke farta og prøver å komme meg opp i snøen mellom hjulsporene. Vi klarer oppgaven med glans, det er bare det at under den løse snøen ligger flere steiner... Skiene bråbremser mens jeg stadig er i fart. Ikke stor fart, men nok til at jeg stuper framover og kjører begge knærne ned i bakken med brask og bram. At det går an! Det går et realt støt gjennom hele kroppen, og knærne dunker resten av turen! Men vi kommer oss videre til Ødegårdsletta.

Der stopper veien, og vi snur. Å snu er noe av det teiteste Tinka vet om, og kanskje er det for å straffe meg for helomvendingen at hun begynner å jage skituppene igjen. Det ser ut som om hun er på musejakt. Jeg vet av erfaring at det ikke har noen hensikt å kjefte, så jeg ignorerer, svelger en liter med Johanssons Tålmodighetsmikstur og roser voldsomt når hun gir seg. Det funker. På Kjærsund tar vi av inn på stien mot Vansjø og hytta til onkel, og skiføret er ikke akkurat noe å heise flagget for. Lyng, steiner og veltede trestammer ligger åpent, og hva smører man med på slikt føre? (Lurer på om truger hadde vært et smartere valg...) Ned mot hytta er det en fin bakke, og jeg er glad ingen står og filmer oss på vei ned! Vi holder oss på beina, men jeg tror ikke vi vinner noen pris for eleganse!

Etter en matbit ved hytta, labber vi tilbake, og jeg korter båndet enda litt for å hindre mer jaging av skitupper. Ute på veien går det bedre, og jeg blir trukket tilbake til bilen. Nå håper jeg bare snøen holder seg noen uker, så vi lærer dette her! Det er dessuten super trening og en fin måte å slite ut Tinka på. Hun sover nå søtt i sofaen, og jeg kan hvile mine blå og hovne knær!


Isen er ikke akkurat trygg på Vansjø ennå. Mamma kan ta det helt med ro - jeg går ikke utpå der!


Har noen et smøreforslag til dette underlaget?


Hytta på Kjærsund!

Takk for turen!


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits