Sporhund i aksjon etter avslappende ferie i Femundsmarka.


Tinka har fått ny hobby: sporsøk!

Årets feriepenger ligger igjen i Femundsmarka (nærmere bestemt på dnt's turisthytte Svukuriset) og på kontoen til Norsk Brukshundforening. Først var vi i Femundsmarka og vandret blant mygg og krokute furuer, og så bar det en time sørover til Sølenstua Camping, for å gå sporkurs. Jeg ante virkelig ikke hva jeg gikk til når det gjaldt kurset, men det viste seg å være veldig bra! Etter hjemkomsten har jeg allerede gått tre korte spor med Tinka, og hun synes det er kjempegøy. Jeg har sagt lenge at "den bikkja trenger en hobby", og nå har hun fått det. Hun blir mye mer sliten av å gå et spor, enn en tretimers tur i marka med kløvsekk. Jeg skriver mer om sporing senere, tenker jeg, og ikke minst om hvordan det går videre her hjemme etter kurset.


Instruktør Elisabeth fulgte med og var veldig flink til å forklare og til å se hva de ulike hundene trengte av oppmuntring og rettleding. Vi var seks eiere med hund på laget (et rent sporlag), og området rundt Sølen var supert til nybegynner-sporing. Spredte furutrær og mye mose og lyng gjorde det lett å legge ut spor, selv om det nok kunne gå litt hardt utover hundenes poter. Tinka klarte seg bra, skjønt mygg og knott stakk henne under buken så den stadig måtte smøres med (velsmakende...) aloe vera.

Femundsmarka var også et nytt område for meg, derfor holdt jeg meg på Svukuriset og tok dagsturer rundt i området. Dit skal vi igjen, det er helt sikkert!


På vei til Svukuriset.


Vel framme, etter snaue tre timer. Vi fikk en helt egen hytte i en krok av tunet, med senger og hundebur, samt en dør i fin hjernerystelseshøyde... Au og atter au!


Årvåken hyttevakt på post.


Vi skal ut og kjøre båt!


Det blæser om ørene!


Kuvolsætra som vi passerte på vei fra Haugen gård til Svukuriset.


Tinka poserer på en død furu nedenfor Store Svuku.


Mye stein, mye skyer, spredt vegetasjon og litt vann til en tørst hund.


Lørdag 6. juli lå alt tilrette for en topptur til Store Svuku: strålende vær og knallgod tur-form!


Utsikt til vestsida av Femunden. Fæmund II tøffer midtfjords. Det ble en del stopper på vei mot toppen, for å ta bilder av utsikten, få igjen pusten, drikke vann, spise litt nødproviant, få Tinka til å gå forover og ikke gjø på turfølget som kom bak oss, og lytte etter bjelleklang. Jeg syntes jeg hørte noe som klang, og noen undelige snøftelyder. Skulle vi få med oss reinsdyr? Folk på hytta skrøt sånn av reinflokkene de hadde sett, mens vi ikke hadde observert en eneste, og i ren misunnelse bestemte jeg meg for at de andre hadde sett syner. Men så...


Tinka har fått øye på reinen, og hun liker den ikke. Hva er dette for slags forvokste sauer? Skumle er de! La oss komme oss unna i en fei!


Denne karen skulte så stygt på oss at jeg var redd den skulle komme i fullt firsprang etter oss! Vi holdt oss på avstand og klatret opp den siste biten, som var skikkelig bratt og steinete. Heldigvis trakk reinen over mot øst, så vi kom greit fram til alle vardene og utsikten ned mot Femunden. Men utsikten den andre veien kunne vi bare glemme, for der boltret en kjempedrøss med reinsdyr seg, og man skal jo ikke forstyrre dem unødig.


Utsikt over Femunden, fra Store Svuku.


Mer utsikt, og en sliten vandrer.


Takk for turen - vi kommer igjen!














Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits