Blixøya rundt med glade hunder

På søndag fikk jeg telefon fra turvenninne Anita, og ca en time senere var vi på vei til Blixøya i Vansjø. DNT-Vansjø hadde nemlig et oppslag i Moss Avis om en fin rundtur der ute, og vi var skjønt enige om at den måtte prøves. To turglade bikkjer med like turglade eiere la i vei, med beskrivelsen fra avisa i baklomma. Tinka og Raja (Anitas hund) er mye på tur sammen, og Raja er helt klart Tinkas aller beste venninne, men jeg er ikke helt sikker på om følelsen er gjensidig. Raja synes nok at Tinka er i overkant klengete og leken. For Tinka er Raja en slags reservemamma, i tillegg til at hun vet at det å treffe Raja (og Anita) betyr tur. Ofte langtur. Og langtur er gøy! Slapphet og innbilt drektighet går plutselig over for en stund.

Blixøya var flott! Jeg hadde aldri vært der ute før, og det var særlig moro å stå på det høyeste punktet og skue utover Storefjorden. Mens vi stod der og speidet, hørte vi ganske høylydt nynning, og vips tjohei kom en padler forbi mange meter under oss. Tinka stod allerede og beundret utsikten og fikk litt å kjefte på. Litt irriterende at hun skal varsle om alskens skumle ting; fra uskyldige padlere til ondsinnede paraplyer og fremmede hunder. Da vi satte oss ned for å spise på Abborn, oppdaget hun en hund på øya like ved, og dermed var vi i gang igjen. Stønn.

Tinka er dessuten en utpreget "jeg-skal-først"-hund som trekker noe helt avsindig når vi går flere sammen. Flokken skal for enhver pris holdes samlet, og hun skal helst lede den. Det får hun jo ikke alltid lov til, og jeg satser på at to turer i uka, av Blixøya-kaliber, gir meg sixpack innen bikinisesongen! Når hun blir litt eldre og roligere, håper jeg hun trekker mer på nivå med Raja, som er et herlig lite vesen på ca 6 år. Jeg har i grunnen kjent Raja lenger enn jeg har kjent Tinka, og Anita er en god støtte å ha når jeg er litt fortvila over utviklingen vår i lydighet og modenhet og sånt. Turene våre inneholder mye latter, og det er godt å kjenne noen man alltid kan be med på tur.

Blixøya i bilder:




Takk for turen!









 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tinka på tur

Tinka på tur

42, Moss

Tinka er en blandingshund som er glad i friluftsliv. Turer med bål og kløvsekk er det beste hun vet. Jeg heter Gro, er 42 år og har hatt Tinka siden høsten 2011. Sammen er vi mye ute, mest på Jeløy og ved Vansjø, og bloggen handler stort sett om hva vi opplever ute. Jeg er ikke opptatt av lange ekspedisjoner, selv om en hytte-til-hytte-tur i fjellet er kjærkommen. Det er de små hverdagsturene som er viktigst for meg, siden det er dem jeg går flest av. Å variere rutene, oppdage nye stier og områder og bruke den nære naturen - det er sånt man får ekstra energi av. Når man har med seg hund, blir turen litt mer spennende og innholdsrik, og vi prøver stadig nye ting - med vekslende hell! Det viktigste er å kose seg og være positivt innstilt.

Kategorier

Arkiv

hits